Den norske veterinærforening

Ansatt eller selvstendig næringsdrivende

Den viktigste forskjellen mellom å være ansatt og selvstendig næringsdrivende er at som selvstendig næringsdrivende har du et totalansvar for egen inntjening, forsikringer, skaffe oppdrag, betale skatter og avgifter, sørge for driftsmidler, utstyr, transportmiddel, lokaler og nødvendige forsikringer. Du må forholde deg til dyrehelsepersonelloven, dyrevelferdsloven, skatteloven, merverdiavgiftsloven mv. Driver du en virksomhet med ansatte må du også sørge for at virksomheten forholder seg til arbeidsmiljøloven, ferieloven, folketrygdloven, lov om obligatorisk tjenestepensjon mv.
  • Som ansatt vil du være underlagt arbeidsgivers styringsrett. Det innebærer samtidig at arbeidsgiver har et ansvar for å sørge for arbeid, lønn, nødvendige forsikringer, lovpålagte pensjonsordninger, arbeidsplass, arbeidsutstyr og skattetrekk mv.

    Hvilket lovverk du må forholde deg til avgjøres av om du jobber med dyr eller i offentlig forvaltning.

    Av de nærmere 1000 medlemmene av DNV som er ansatt hos andre er nesten 700 ansatt i staten, ca 500 av dem i Mattilsynet.

    I staten er de sosiale ordningene særlig gode når det gjelder pensjon, sykelønn, omsorg for barn, seniortiltak mv.

    Hos andre arbeidsgivere er ordningene mer varierende. Spesielt dårlige i dag er pensjonsvilkårene i dyreklinikkene, der de fleste kun har lovens minimum på 2 % årlig avsetning til obligatorisk tjenestepensjon. Statspensjonen var opprinnelig ment å koste 2 % i årlig avsetning av de ansattes lønn og 8 % på statens hånd. Den gangen var alderssammensetningen i staten gunstig. Med nåværende situasjon er det beregnet at pensjonsutgiftene på statens hånd er ca 13-15 %. Denne prosenten vil synke når den nye pensjonsordningen slår inn, delvis for de som er født fra 1954 til 1963, og fullt ut for de som er født senere.    

    En sammenligning mellom de sosiale ordningene i staten for de som er født før 1954 og nåværende ordninger for ansatte i privat sektor kan slå ut så mye som mellom 30 og 40 % avhengig av hvilke ordninger man nyter godt av. Dvs at jobber man i en privat virksomhet med minimumsordninger, så vil lønn og sosiale goder i staten tilsvare lønnen i den private virksomheten pluss 30 til 40 %. Forskjellen vil være mindre for de født etter 1953 og særlig etter 1963, men de tallene er ikke klare enda.

    Om du forsøker å kompensere for dette ved å skaffe deg en privat pensjonsforsikring i tilegg til en privat jobbpensjon, vil du oppdage to ting. For det første koster en privat ordning normalt 20-40 % mer i forhold til det du avsetter enn en kollektiv ordning. For de fleste vil de beste private pensjonsordningene være de som tilbys via medlemskap i Veterinærforeningen. Imidlertid er det et skattemessig poeng her. Når du avsetter lønn til privat pensjonsordning innen de grenser som gjelder får du en skattelette på bare 28 % av det årlig avsatte beløp. Når du så skal ta ut pensjonen du selv har spart opp vil du få en marginalskatt på denne som med dagens skattesystem gir en virkning for pensjonerte akademikere på trolig ca 38-39 %. Dvs at du fra avsetningen til pensjonsutbetalingen taper ca 10 % av det avsatte beløp i økt skatt.  

    Planlegger du å drive en ambulerende praksis ute på landet vil du finne ut at det kostnader forbundet med praksisdriften. Disse kostnadene vil variere fra praksissted til praksissted. Som en gjennomsnittlig tommelfingerregel bør du i utgangspunktet regne med at du må tjene inn ca 40 % mer enn det du vil sitte igjen med som lønnsandel.

    Hvis du imidlertid skal drive en klinikk med en god del utstyr får du et helt annet regnestykke. For da skal du betale alle utgiftene tilknytte både driftsbygning, utstyr og variable driftskostnader. Det kan medføre at du må opp i en faktor høyere enn 3 for å sitte igjen med et anstendig resultat på bunnlinja.

    Ytterligere opplysninger finner du under For næringsdrivende.