Priser på veterinære tjenester

Facebook-gruppen "Veterinærpriser helt i skyene, senk prisen!" viser at det er behov for informasjon om hvordan prisene fastsettes og at det faktisk koster penger å ta vare på dyr. Derfor har president Marie Modal (bildet) i Veterinærforeningen skrevet et svar til medlemmene i Facebook-gruppen slik at alle som er med her kan lese mer om priser på veterinære tjenester.

Fri prisfastsettelse: Veterinæryrket er et såkalt liberalt yrke med fri prisfastsettelse, og det finnes i dag ingen veiledende prissatser veterinærer skal følge. Den norske veterinærforening arbeider for at våre kolleger skal ha gode arbeidsvilkår i robuste bedrifter. Det tror vi gir grunnlaget for at dyrene tas vare på så godt som mulig. Representanter fra Den norske veterinærforening har aldri ringt rundt og presset veterinærer i forhold til hva de skal ta seg betalt når de behandler dyr. Dette har vi heller ikke lov til.

Godt liv for kjæledyr: Antall smådyrklinikker – klinikker som behandler kjæledyrene våre – har økt de siste årene, og dette er et resultat av stadig mer fokus på våre kjæledyrs velferd. Veterinærstanden i Norge opplever at dyreeierne er svært kunnskapsrike og godt orientert om hvilke tjenester de ønsker seg. Dette kan dreie seg om cellegiftbehandling, skifting av hofter eller å skifte linse i et øye for å nevne noe. Tilbudet av slike tjenester vokser fram som en følge av etterspørselen.

Mer om priser: Nedenfor vil jeg gå gjennom de mekanismene som driver prisene på veterinære tjenester i hver enkelt klinikk. Etter det vil jeg redegjøre for myndighetenes innstilling til prisregulering av disse tjenestene, og hvilken anbefaling veterinærforeningen gir alle dyreeiere.

Hvordan priser fastsettes

Mange ting påvirker prisene: 125 kroner tjent for å sende en resept til apoteker, betyr ikke 125 kroner i veterinærens lomme. Å drive en veterinærklinikk forutsetter at klinikkens inntekter alltid er høye nok til å betale kostnadene, og prisene på veterinære tjenester vil derfor påvirkes av hvor mye det til en hver tid koster å drive klinikken. Som i alle bedrifter, er det flere faktorer som påvirker kostnadene, som i tur stiller krav til inntektene. Beliggenhet og lokaler, medisiner, utstyr, etter- og videreutdannelse, samt lønn til veterinærene.

Beliggenhet og lokaler: Kostnaden på lokaler påvirkes av størrelse og beliggenhet. Kostnadene ved å leie flere hundre kvadratmeter lokaler ligger naturlig nok svært mye høyere enn et kontor i underetasjen i et privathus som er betjent av en person et par timer daglig.
Medisiner: Medisiner og vaksiner er en kostnad som må dekkes i enhver behandling. Denne er satt fra produsentens side, og kan ikke påvirkes av veterinærer.
Utstyr: Å kunne tilby et bredt veterinærtjenestetilbud krever topp teknologisk utstyr, og de fleste smådyrklinikker i områder der det bor mye folk, har et utstyrs- og servicenivå som et lite, privat sykehus. Bruk av alt fra desinfiseringsmidler til skalpell skal dekkes – selv om operasjonen virker liten.
Etter- og videreutdannelse: Etterspørselen etter forskjellige behandlinger øker stadig, og for å kunne tilby slike tjenester kreves en stadig oppdatering av veterinærens kompetanse.
Lønn: Veterinæren, og andre ansatte skal også heve lønn. Kontroll og journalføring er en stor del av å drive en veterinærklinikk, og det er ikke uvanlig at en veterinær har to assistenter.

Prisene varierer: Prisen dyreeier betaler, gjenspeiler altså den reelle kostnaden på de behandlingene man velger å utføre på sine kjæledyr. Og fordi kostnadsnivået varierer med størrelse, beliggenhet og tjenester som tilbys, vil nødvendigvis prisnivået også variere.

Lønn til veterinærer: Veterinærforeningen har mye informasjon om lønnsnivået blant veterinærer. Vi vet at ansatte i smådyrklinikker er den gruppen som kommer dårligst ut på våre lønnsstatistikker. Lønnsnivået ligger omtrent likt med spesialsykepleiere. Lønnsomheten ved veterinærklinikker er heller ikke spesielt god, fordi klinikker er dyre i drift. Ergo mottar veterinærer verken høye lønningen eller høye overskudd fra driften. Den som setter seg inn i statistikken vil fort se dette.

Myndigheter

Ingen støtte til behandling av kjæledyr: Det finnes ingen vilje blant politikere å subsidiere behandling av kjæledyr. Politikerne i Norge er helt tydelige på at alle forpliktelser forbundet med sports- og kjæledyr er et privat ansvar. De griper ikke mer inn i veterinærers priser, enn de gjør for rørleggere, elektrikere eller tannleger. Dette ansvaret er tydelig beskrevet i forarbeidet til Dyrehelsepersonelloven.

Ingen støtte til veterinærer: Veterinærer som driver smådyrklinikk mottar heller ingen støtte fra staten, enten de tar i mot på kveldstid, natten eller på helligdager. De er familiefedre og – mødre, døtre og sønner, og jobben de gjør, kan de selvfølgelig ikke gjøre gratis. Slike forventninger stilles ikke til andre yrkesgrupper, og kan heller ikke stilles til veterinærer. Å betale for behandlingen av et familiedyr er noe hver enkelt dyreeier selv må gjøre.

Dyreeiere må ta ansvar

Ditt ansvar: Når du skaffer deg et dyr, tar du på deg en forpliktelse overfor dyret. Det er du som har ansvaret fr at dyret holder seg friskt, og får nødvendig behandling når det blir sykt; og dyr blir dessverre syke akkurat som vi mennesker. Dette må du være forberedt på når du anskaffer deg dyr, og tenke grundig over om du har råd til å hjelpe dyret ditt, hvis det trenger deg. Har du ikke økonomi til å ta vare på et dyr, må du heller ikke skaffe deg et.

Det må dyret kunne forvente av deg.

Veterinærforeningen anbefaler forsikring

Ansvar og penger: Å skaffe seg et kjæledyr kan være fantastisk, men man kommer ikke unna at det medfører en rekke ansvar og forpliktelser – også økonomiske. Noen behandlinger er planlagte, som vaksinering, kastrasjon og id-chipping. Andre behandlinger er mer uventet, som infeksjoner, benbrudd eller kreft. I disse tilfellene må eier velge om dyret skal behandles eller ikke.

Anbefaler forsikring: Den eneste måten å unngå vanskelige valg og økonomiske begrensninger, er gjennom å forsikre sitt kjæledyr. Veterinærforeningen anbefaler alle slik forsikring. Dette er den eneste muligheten en vanlig dyreeier kan sikre seg muligheten til å velge de beste løsningene for sitt dyr når det er sykt eller kommer utenfor en ulykke.

Med hilsen
Marie Modal
President i Den norske veterinærforening