Den norske veterinærforening

En veterinær er alltid en veterinær - uansett ansettelsesform!

I Svensk Veterinärtidning ble det i februar publisert en stillingsannonse fra et dyresykehus der veterinærer ble tilbudt å jobbe som dyrepleier. Den norske veterinærforening ber norske veterinærer om å takke nei til slike stillinger dersom noe lignende skjer i Norge.

Svensk veterinærforening tidlig på banen

Stillingsannonsen som dette gjelder ble trykket i februarnummeret i Svensk Veterinärtidning. I det samme nummeret, rett ved siden av stillingsannonsen, publiserte Sveriges Veterinärförbund (SVF) følgende: «Veterinärer bör anställes som veterinärer. Legitimerad djursjukskötare är en skyddad yrkestitel och får inte användas av person som inte innehar sådan legitimation. En veterinär arbetar alltid med eget ansvar under sin veterinärlegitimation, oavsett anställningsform. Det er SVFs estämda åsikt att veterinärer bör anställas som veterinärer, och avlönes som sådana. SVF-styrelsen».

Saken skapte stort engasjement blant veterinærene og veterinærstudentene i Sverige, og det ble trykket flere ledere, debattinnlegg og informasjonsartikler. Også dyrepleierne i Sverige er provosert. Dyresykehuset som dette gjelder, forklarer annonsen med at det er mangel på dyrepleiere, mens det er et overtall av nyutdannede veterinærer. Det er ?ere problemer knyttet til å ansette en veterinær til å jobbe som dyrepleier. I tillegg til de juridiske aspektene, har dette også konsekvenser for lønnsutvikling, fagetikk og tolkning av yrkesroller. Som tittelen på lederen i Svensk Veterinärtidning poengterer; Det er på tide å sette ned foten.

Løsningen er ikke å ansette veterinærer som dyrepleiere

Den norske veterinærforening og Smådyrpraktiserende veterinærers forening er klar i sin tale: - Vi kan som forening på ingen som helst måte anbefale veterinærer å takke ja til stilling som dyrepleier.

foto1 
Illustrasjonsfoto: iStockphoto

Det er flere problemer knyttet til en slik ansettelsesform, mener president i Veterinærforeningen, Torill Moseng. I tillegg til at det etter Veterinærforeningens oppfatning er helt feil å tilby autoriserte veterinærer dyrepleierstillinger, vil det også gi et helt feil signal til kunder og andre involverte i relasjon til veterinærer. Den veterinære profesjons anseelse og tillit eksternt vil svekkes dersom kolleger den ene dagen fremstår som veterinær og den neste dagen meddeler at i dag arbeider jeg som dyrepleier.

Smådyrpraktiserende veterinærers forening støtter Torill Moseng.

– En veterinær bør jobbe som veterinær og lønnes som veterinær. Det er også viktig å huske på at å jobbe som dyrepleier ikke vil gi deg noe erfaring som veterinær. Dersom det er et økende behov for dyrepleiere og assistenter, bør man jobbe med å løse dette problemet i samarbeid med Norsk Dyrepleier- og Assistentforening. Løsningen er ikke å ansette nyutdannede veterinærer som dyrepleiere, sier lederen i Smådyrpraktiserende veterinærers forening, Eva Egeberg.

Veterinærforeningens studenter tar også dette på alvor, og fraråder veterinærstudentene på det sterkeste å takke ja til slike stillinger. De har tatt opp problemstillingen under velkomstdagene for nye veterinærstudenter ved NMBU, de har publisert informasjon på sin Facebookside, og temaet har vært oppe til diskusjon flere ganger blant studentene.

– Vi er kjent med at veterinærer blir ansatt med altfor lav lønn på mange klinikker, men vi har ikke per dags dato hørt om noen som formelt sett har blitt tilbudt stilling som dyrepleier, sier lederen i Veterinærforeningens studenter, Jo Bruheim. Han fortsetter: - Det er uhørt at man skal gjennomføre et seks års langt profesjonsstudium for å ta seg en jobb i en stilling under sin egen kvalifikasjonsgrad. Man ser ikke tannleger jobbe som tannpleiere, eller jurister jobbe som advokatsekretærer. Veterinærer skal heller ikke jobbe som dyrepleiere.

Torill Moseng oppfordrer alle medlemmer til å ta kontakt med Veterinærforeningen sentralt dersom de skulle få tilbud om en slik stilling, og støtter studentforeningen i sitt opplysningsarbeid.  – Det er viktig at vi som forening formidler vårt standpunkt tydelig; spesielt til studenter og unge kolleger på vei ut i yrkeslivet.

Har allerede skjedd i Norge

Forhandlingssjef i Veterinærforeningen, Christian Tengs, forteller at han allerede har fått spørsmål knyttet til den aktuelle ansettelseformen.

– Jeg vil på det sterkeste fraråde noen som er autorisert veterinær å søke en slik stilling. Det vil være å undergrave sin egen utdannelse og ødelegge arbeidsvilkårene for ens kolleger, sier Christian Tengs. – Jeg har aldri hørt om en lege som har søkt stilling som sykepleier. Og jeg håper jeg aldri igjen får høre om en veterinær som vurderer å søke stilling som dyrepleier.

Det vil også medføre negativ status og dårligere lønnsnivå for virksomheten (evt. også for standen), noe som vil kunne gå utover andre veterinærer. Det er ikke et godt kort i lønnsforhandlinger at andre med din yrkesbakgrunn tar jobb på din arbeidsplass med feil tittel og lavere lønn. Det vil også kunne påvirke etterspørselen etter dyrepleiere, som har tatt en utdannelse for akkurat dette.
Med andre ord: ikke veldig kollegialt, ikke bra for ens egen selvtillit, og ganske destruktivt for standen. Dersom man vurderer en annen jobb enn som veterinær i klinikk, har Christian et råd:

– Da bør man heller se etter en jobb et annet sted. Veterinærer er stort sett dyktige, ansvarsbevisste, kunnskapsrike arbeidstakere med høy arbeidsmoral. Slike arbeidstakere er ettertraktet mange steder, ikke bare i rene veterinæryrker. Om man ikke får den jobben eller de arbeidsvilkårene man ønsker på en klinikk, er det bedre å flytte på seg eller søke jobber i andre sektorer og bransjer. Veterinærer med sin brede biologiske bakgrunn er attraktive i mange virksomheter.

Kilde til uklarheter og konflikter

Mette Rød Fredriksen, jurist i Veterinærforeningen, fraråder på det sterkeste både arbeidsgivere og potensielle ansatte å inngå slike avtaler.

– Jeg er opptatt av at arbeidsavtaler skal bygge på realiteter og avklare blant annet oppgaver og ansvar. Det er viktig at arbeidsavtalene er tydelige slik at partene vet hvilke arbeidsoppgaver som skal utføres og hvem som har ansvaret, sier Mette Rød Fredriksen.

Dersom en veterinær tilsettes som dyrepleier har han eller hun ikke riktig kompetanse. I tillegg er en veterinærs ansvar etter lov, forskrift og etiske regler ikke i overensstemmelse med stillingsbetegnelse og oppgavene en dyrepleier normalt har. Avtalen er derfor misvisende og egnet til å skape uklarheter og konflikter. En veterinær kan, i motsetning til en dyrepleier, stille diagnose, behandle dyr og foreskrive og behandle sykdom hos dyr. Helt konkret er det bare veterinærer som kan foreta undersøkelser og behandlingsmetoder hvor deres kompetanse er nødvendig, foreta operative inngrep, foreta fullstendig eller lokal bedøvelse og injisere eller foreta annen perforering av hud eller slimhinne.

Torill 

Christian

Mette

Veterinærforeningens president Torill Moseng (øverst),
organisasjons- og forhandlingssjef Christian Tengs
og juridisk rådgiver Mette Rød Fredriksen er enige
om at en veterinær ikke bør ta en dyrepleierstilling.

Veterinærer plikter for eksempel å yte nødhjelp til dyr som trenger akutthjelp. Dersom veterinæren ikke oppfyller sine plikter fordi en slik oppgave ligger utenfor den fullmakt og stillingsbetegnelse en dyrepleier har risikerer de straff i form av bot eller fengsel, tap av rekvireringsrett eller tilbakekall eller begrensning i sin autorisasjon. Det er dessuten usikkert om det objektive arbeidsgiveransvaret man som ansatt er beskyttet av vil gjelde i slike tilfeller. Ovennevnte ansettelsesform kan også gi problemer for virksomheten. Dersom en klinikk ansetter en veterinær som dyrepleier og med den lønn en dyrepleier skal ha eller normalt får, risikerer virksomheten å komme i erstatningsansvar som følge av brudd på tariffavtale. Virksomheten kan også pådra seg erstatningsansvar i forhold til sine kunder og få problemer knyttet til påstand om omgåelse av skatte- og avgiftslovgivningen med mer. 

Karen Johanne Baalsrud er seksjonssjef for dyrehelse i Mattilsynet, og har ansvaret for tilsyn med dyrehelsepersonell. Titlene veterinær og dyrepleier er begge beskyttede titler, nettopp fordi deres rolle, ansvar og rettigheter skal være klart for alle. Det er viktig både for dyr, for dyreeiere og for andre aktører i samfunnet.

– En autorisert veterinær vil ha veterinærens retter og plikter slik loven angir, uansett hva slags stilling vedkommende er ansatt i. Dette er utgangspunktet for Mattilsynets tilsyn med alt dyrehelsepersonell, sier Karen Johanne Baalsrud.

Dyrepleierforeningen reagerer

Linda Ytrøy, leder i Norsk Dyrepleier- og Assistentforening, synes saken er veldig trist for begge yrkesgruppene. Norsk Dyrepleier- og Assistentforening registrerer at mangelen på dyrepleiere i enkelte områder er stort.

– Vi ser at det er mange som sliter med å finne søkere med riktig kompetanse. Forhåpentligvis vil den nye bacheloren i dyrepleie ved Universitetet i Nordland, opphevelsen av betaling på Hansenberg og oppstart av bachelorgrad ved NMBU være med på å dekke behovet rundt om i landet. Mangelen kan nok også delvis skyldes på lavt lønnsnivå, mangel på dyreklinikker i nærmiljøet, fysiske og psykiske belastninger og i noen tilfeller dårlig arbeidsmiljø. Mange dyrepleiere gir seg ved forholdsvis “ung” alder i forhold til mange yrker.

Linda Ytrøy avslutter med følgende oppfordring til klinikkeierne; Jeg håper at klinikkeiere kan bidra til å gjøre dyrepleieryrket mer attraktivt ved å tilby bedre lønns- og arbeidsvilkår, bidra med kursing og forebygge fysiske skader grunnet feilbelastning. Ingen av yrkesgruppene er tjent med en utvikling der veterinærer skal jobbe som dyrepleiere.

Helene Seljenes Dalum

Nor Vet Tidsskr 2015; 127: 590-2.

For utskriftsvennlig versjon, klikk her