Den norske veterinærforening

Erfaringer med forskningsprosjekt som differensiering

Det siste året som veterinærstudent på NMBU Veterinærhøgskolen velger studentene en differensieringsretning. Et nylig opprettet alternativ til de etablerte differensieringsretningene er et forskningsprosjekt og skrive en større oppgave relatert til dette. Vi har valgt å jobbe med et prosjekt innen dyrevelferd, og vil i artikkelen fortelle om våre erfaringer fra dette.

Prosjekt som differensiering

I prosjektretningen er fordypningsoppgaven vektlagt med 40 studiepoeng. Den skal ha en kvalitet tilsvarende en masteroppgave. Omfanget er ca. 27 ukers arbeid. Det er mulig å velge blant en rekke prosjekter ved NMBU Veterinærhøgskolen hvert år som differensieringsretning, og fra Veterinærinstituttet (VI) dersom det tilbys. Studenter kan i tillegg selv foreslå prosjekter i samarbeid med en veileder. Veilederne presenterer aktuelle prosjekter for studentene på 4. året, og velger studenter til prosjektet på bakgrunn av søknad og intervju.
For prosjektoppgaven kreves høyere kvalitet og originalitet i selve forskningsprosjektet enn ved en vanlig fordypningsoppgave. Oppgaven skal ha en slik kvalitet at den kan publiseres. Selve retningen består av obligatoriske kurs i Forsøksplanlegging og oppgaveskriving, Ledelse og klinikkdrift, Smittevern og Offentlig veterinærmedisin. I tillegg kommer en valgfri del som skal være relatert til prosjektet, samt en faglig og metodisk fordypning. Studentene skal delta i planlegging og innsamling av data.

Våre erfaringer med prosjekt som differensiering

Vi har deltatt i prosjektet FåreBygg med veiledere fra Forskergruppe Dyrevelferd (se faktaboks), og vår fordypningsoppgave kommer til å omhandle testing av reliabilitet av noen av metodene som brukes til å vurdere dyrevelferd i prosjektet. Vi har deltatt i forberedelser og gjennomføring av datainnsamling til prosjektet. Dette har vært en god mulighet til å jobbe med dedikerte forskere innenfor et interessant og aktuelt tema.

Om FåreBygg

Prosjekt FåreBygg er et stort prosjekt med flere delprosjekter, og har som hovedmål å skaffe kunnskap om hvilke faktorer i sauefjøs som skaper trivsel for både sauen og gårdbrukeren. Prosjektet er et samarbeid mellom NMBU, VI, Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk forskning (NILF), Småfeprogrammet i Fjellregionen og Animalia. Professor Randi Oppermann Moe på NMBU Veterinærhøgskolen, Institutt for produksjonsdyrmedisin er prosjektleder. Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) / Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA), Animalia og Småfeprogrammet for Fjellregionen finansierer prosjektet.
Prosjektet skal bidra til å utvikle anbefalinger for framtidsrettede og kostnadseffektive sauefjøs som samtidig ivaretar sauens helse og velferd. Bakgrunnen for prosjektet er at enkle og rimeligere bygnings- og driftsløsninger i økende grad benyttes for å spare kostnader. Dette dreier seg for eksempel om uisolerte fjøs med drenerende gulv og lukkede eller halvåpne haller med tett gulv og talle, med eller uten tilgang til utearealer.
Dyrevelferd og dyrehelse er avgjørende faktorer for produksjonsresultater og økonomien i saueproduksjonen. Eksempelvis kan halvåpne løsninger eller tilgang til uteareal potensielt gi helsemessige gevinster som følge av at smittepresset blir mindre enn i tradisjonelle, isolerte fjøs.  Et av målene i delprosjektet som vi har vært involvert i, er å studere dyrehelse, dyrevelferd og produksjon i enklere typer driftsbygninger, og sammenligne med tradisjonelle, isolerte fjøs – begge medog uten tilgang på uteareal. Dette arbeidet ledes av Postdoktor Karianne Muri, som er tilknyttet Forskergruppe Dyrevelferd på NMBU Veterinærhøgskolen (Faktaboks 1). Prosjektet har til nå samlet inn data gjennom en større spørreundersøkelse vinteren 2014, og har nylig gjennomført velferdsregistreringer i 64 besetninger. Til dette er det utviklet en velferdsprotokoll for sau, og vi bidro med velferdsregistreringer i til sammen 30 besetninger i Rogaland.

Planlegging og utprøving av metoder 

Et par måneder før oppstart av datainnsamlingen, hadde vi en opplæringsuke der vi blant annet lærte å vurdere atferd basert på videofilmer av ulike sauebesetninger. Deretter reiste vi ut til noen besetninger der vi fikk se normalvariasjoner av parameterne som prosjekt FåreBygg benytter i sin velferdsprotokoll, og deltok i diskusjoner om relevansen til og bruken av disse.
I januar gjennomførte vi en reliabilitetstesting av den kliniske delen av velferdsprotokollen. Alle som skulle være med på datainnsamlingen reiste til de samme sauebesetningene og gjorde kliniske undersøkelser av de samme individene. Uken etter besøkte vi de samme besetningene på nytt og undersøkte de samme individene. 

Lundahl_Hellestveit_Bilde 3_2 

Selina Hellestveit utfører miljømålinger i fjøset i
forbindelse med besetningsbesøk. Foto: Sofia Lundahl

Poenget med dette var å sjekke om vi i gruppen vurderte individene likt og om en person vurderte de samme individene likt ved to ulike anledninger (inter- og intraobservatør reliabilitet).
I februar deltok vi på en reliabilitetstesting av QBA (Qualitative Behavioural Assessments), som benyttes til å registrere atferd i FåreBygg. Metoden ble opprinnelig utviklet til bruk i velferdsprotokoller for storfe, svin og fjørfe i EU-prosjektet Welfare Quality®. Vi så på 17 videoer av sauer i ulike situasjoner og vurderte dyras kroppsspråk ved hjelp av 14 forskjellige atferdsuttrykk som beskriver både positive og negative mentale tilstander (f.eks. tillitsfulle, urolige, tilfredse og fryktsomme). Gruppen av dyr i hver video ble gitt en score (på en «visual analogue scale») for hvert av disse uttrykkene, basert på hvor dominerende hvert uttrykk var i løpet av videoopptaket. Etter to uker scoret vi de samme videoene på nytt, og har dermed data til å undersøke både inter- og intraobservatør reliabilitet. I tillegg til oss, var ansatte i mattilsynet og agronomer med på dette.

Faktaboks 1:
Forskergruppe Dyrevelferd
(www.animalwelfarenorway.com) Institutt for
Produksjonsdyrmedisin ved NMBU Veterinærhøgskolen,
bruker tverrfaglige tilnærminger for å fremskaffe
forskningsbasert kunnskap om dyrevelferd. Dette innebærer
i hovedsak studier av dyrehelse, atferd, fysiologi, stress,
nevroendokrinologi og epigenetikk med relevans for
motivasjon, kognisjon og følelser. Det benyttes både
eksperimentelle og epidemiologiske metoder som
understreker veterinær- og biomedisinske perspektiver.
Utvikling og validering av gode velferdsprotokoller er et
viktig forskningsområde. I prosjektet FåreBygg benyttes en
dertil utviklet velferdsprotokoll og registrerings-«app» for
å registrere helse, atferd og faktorer i miljøet som samlet
sett kan gi et bilde av velferden hos sau under ulike typer
driftsforhold. Andre pågående forskningsprosjekter i
forskergruppa fokuserer i tillegg til velferd hos sau også på
velferd hos en rekke andre arter som fisk, svin og fjørfe.

 

Besetningsbesøk i Rogaland

Et av målene med oppholdet i Sandnes var registrering av dyrevelferd i sauebesetninger for FåreBygg. Her begynte vårt selvstendige arbeid, der vi skulle reise ut alene til 15 sauebesetninger, én besetning daglig. Dette var helt nytt for oss som tidligere alltid har reist på besetningsbesøk sammen med en mentor fra NMBU. I hver besetning gikk vi gjennom samme opplegg: Vi begynte med en kvalitativ atferdsvurdering av besetningen, så gjorde vi kliniske undersøkelser av et bestemt antall individer. Vi avsluttet med miljømålinger i fjøset.
Alle bøndene deltok frivillig i prosjektet. De fleste var svært behjelpelige og positivt innstilte. Vi ble invitert på kaffe og middag ved flere anledninger. Under  oppholdet i Rogaland bodde vi på Seksjon for småfeforskning og husdyrhelse på Høyland i Sandnes (Faktaboks 2), der vi fikk mye hjelp og støtte. I tillegg til de hyggelige besetningsbesøkene, var den fine naturen en klar bonus. 

Positive og negative sider ved valg av prosjekt som differensiering

Ved valg av denne typen differensiering har man stor frihet og fleksibilitet når det gjelder arbeidet med prosjektoppgaven. Det legges opp til selvstendig arbeid når det gjelder systematisk innsamling og bearbeiding av data og ved selve oppgaveskrivingen. Arbeidet gir et innblikk i forskning, samarbeid med en forskningsgruppe og gir mulighet til å publisere artikler. Dette åpner for en jobb innen forskning etter endt utdannelse. Men forskningsprosjektet vi deltok i ga oss også mye praktisk erfaring med besetningsbesøk og mye praktisk kompetanse på sau, noe som vil være svært nyttig om vi ønsker å gå videre som praktiserende veterinærer. Dessuten vil arbeidet med velferdsvurderinger gi oss viktig faglig ballast for å jobbe i Mattilsynet med arbeidsoppgaver knyttet til tilsyn med dyrevelferd, ikke bare hos sau. Man får dessuten velge kurs som er relevante for prosjektet. For vår del gjelder det kurs i lamming og besetningsmedisin ved Seksjon for småfeforskning og husdyrhelse i Sandnes.
Når det gjelder negative sider, har prosjektretningen lite klinisk innhold i forhold til de andre differensieringsretningene, noe som er en grunn til at mange studenter heller velger noe annet. Dette kan gjøre deg mindre attraktiv som jobbsøker i smådyr -og produksjonsdyrpraksis, spesielt ved lite erfaring fra klinikk utenom NMBU Veterinærhøgskolen. Mens studentene i kliniske retninger har fast undervisning og vakter, gir oppgaveskriving en mindre strukturert hverdag, og krever større grad av eget ansvar. Det meste av differensieringsåret er satt av til arbeid med oppgaven, og du kan kun ta et begrenset antall differensieringskurs.  

Så langt har vi lært mye av arbeidet med FåreBygg. Nå gjenstår den mest utfordrende delen, selve oppgaveskrivingen. Det skal samtidig bli interessant å jobbe med data som vi selv har vært med på å registrere. Vi håper denne artikkelen har gjort fremtidige differensieringsstudenter nysgjerrige på prosjektretningen, og vil anbefale alle med interesse for forskning å vurdere denne retningen.

Faktaboks 2:
Seksjon for småfeforskning og husdyrhelse i Sandnes
Seksjon for småfeforskning og husdyrhelse ligger på Høyland
i Sandnes, og har rundt 20 ansatte.
Seksjonen har per i dag undervisning av veterinærstudenter i
8. semester og fordypningskurs for studenter 10. og
11. semester.

I forsknings- og undervisningssammenheng tilbys obduksjon
av småfe, i tillegg til annen diagnostikk, blant annet parasittologisk
undersøkelse av avføring.

Seksjonen har egen forsøksflokk på omtrent 180 vinterfôra
sauer, isolat for smitteforsøk og flere laboratorier for bl.a.
analyse av blodprøver til diagnostikk og forskning.

Forskningen er hovedsakelig konsentrert om prion-
sykdommer (scrapie), mineralernæring hos gris, vektorbårne
sykdommer, parasitter/parasittresistens og biomedisinskforskning på gris.

 

Sofia Lundahl
Selina Hellestveit
NMBU Veterinærhøgskolen
Kull 2010

Nor Vet Tidsskr 2015; 127: 472-4.

For utskriftsvennlig versjon, klikk her