Den norske veterinærforening

Lønnsoppgjøret 2013-2014

Forventninger og resultater for 2014

Den norske veterinærforning er av den oppfatning at dersom våre medlemmer skal ha en lønnsvekst som er i tråd med resten av samfunnet, bør medelmmene og deres arbeidsgivere holde seg oppdatert på hva forventet lønnsvekst i ulike sektorer vil være.

Det betyr at når privatprakstiserende og klinikker fastsetter sine oppdaterte takster pr 1.1 hvert år, eller oftere, bør de se hen til disse tallene, og kjnne til hvilken betydning det har.

For ansatte vil det gi en pekepinn på hva man bør kunne forvente seg av lønnsvekst.

 

Holden III utvalget har lagt frem sin rapport om lønnsdannelsen i Norge.

- Konklusjonene i Holden III vil sikre en fortsatt ansvarlig lønnsdannelse i Norge. Samtidig åpnes det for mer fleksibilitet. Det vil styrke konkurransekraften både i privat og offentlig sektor, sier assisterende forhandlingssjef Greta Torbergsen, som har vært Akademikernes representant i utvalget.  

Rapporten finner du her

 

Den økonomiske utviklingen

Lønnsoppgjøret i staten i år (2013) gir en lønnsvekst for 2013 på 3,48 %, kommuneoppgjøret 3,54 % og privat har et estimat på 3,4 %. Nå har det imidlertid i høst vært en så sterk økning i bonusene i bank og forsikring og til dels lønnsvekst i tjenesteytende næringer, at SSB anslår at årslønnsveksten for hele Norge fra 2012 til 2013 blir på 3,9 %. Prognosen for årslønnsvekst for Norge fra 2013 til 2014 er nå på 3,6 %. Kort sagt: forventet lønnsvekst i 2014 er 3,6 %.

Nettopp som børsen har krøpet over nivået fra før finanskrisen kommer det bekymringsvarsler for norsk økonomi fra OECD som frykter at Norge er på i en boligboble som vil briste snart fordi boliggjelden er rekordhøy. Det var en boligkrise i USA som startet finanskrisen.

Norske økonomer er sterkt uenige om hvorvidt det går mot en boligkrise i Norge. Det er et faktum at boligprisene har gått litt ned etter sommerferien, og norske boligpriser har i tillegg til ordinær prisvekst hatt en realvekst på 85,7 % bare siden år 2000, dvs nesten en dobling i realprisene. Det betyr at om boligrentene går opp til de 7 % som bankøkonomene regner som en vanlig rente på lang sikt, så vil det bli krise for svært mange som har kjøpt bolig de senere årene. Det betyr i klartekst at personer med høy gjeld bør prioritere nedbetaling av gjelden.

Verdien av norsk eksport viser for første gang på mange år en nedgang fra i fjor. Denne nedgangen er på 2,5 prosent, men det ventes å bli en vekst på 2,3 % neste år.

Bruttonasjonalproduktet ligger an til å øke bare 0,7 % i år mot forventet 2,1 % neste år.

Arbeidsledigheten har økt fra 3,2 i fjor til 3,5 % i år, og ventes å stige til 3,6 % neste år.

Konsumprisveksten var på 1,9 % på årsbasis i vår. Nå er den på 2,5 % fra november 2012 til november 2013, noe som er i samsvar med Norges Banks langsiktige målsetting. Delvis skyldes dette at kronekursen er svekket. Siden årsskiftet er dollar blitt ca 11 % dyrere og euro om lag 14 % dyrere målt i norske kroner. SSB forventer at konsumprisveksten fra årsgjennomsnitt 2013 til årsgjennomsnitt 2014 vil bli på 2,1 %.

 

Resultat av oppgjøret i 2014:

Lønnsoppgjøret i frontfaget ble vedtatt ved uravstemning som ble sluttført 7. mai. Den vedtatte rammen ble på 3,3 % årslønnsvekst fra 2013 til 2014. Lønnsveksten tas ut dels gjennom et generelt tillegg som ble gitt med virkning fra 1. april i år, og dels gis det ved lokale tillegg som gis i fjerde kvartal. Det er et problem i forhold til de offentlige sektorer at de lokale tilleggene i industrien ikke alltid forholder seg til de forutsetningene som legges sentralt. De lokale tilleggene blir først statistisk registrert når året er slutt, og da har man ingen mulighet til å rette opp brudd på sentrale forutsetninger.

Da tallene for NHO-området var klare etter avslutningen av 2013 viste det seg at lønnsveksten lokalt hadde vært så stor at lønningene gjennomsnittlig økte med om lag 0,5 % mer enn forutsatt da frontfagsforhandlingene var avsluttet, og dermed mer like mye mer enn den rammen som de offentlige sektorene måtte forholde seg til. Det førte til at hovedorganisasjonene i de offentlige sektorene krevde 0,5 % ekstraordinær lønnsvekst i 2014-oppgjøret for å ta igjen etterslepet fra privat sektor i 2013-oppgjøret. Det ble bare delvis innfridd.

Etter meglingen foreligger nå resultatet av oppgjøret for de offentlige sektorene. Offisielt er det uttalt at resultatet skal gi en lønnsvekst på 3,34 %. Det er en forutsetning for regnestykket at lønnsglidningen skal bli 0,1 % mindre enn vanlig akkurat i år. Lønnsglidning er den lønnsveksten som kommer av andre årsaker enn de tariffmessig avtalte.

Konsumprisveksten fra april 2013 til april 2014 var på 1,8 %. Hvis man unntar energipriser var prisveksten på 2,5 %.

Økonomiske eksperter forventer enn lønnsvekst i de offentlige sektorene på 3,6 % fra 2013 til 2014, og en konsumprisvekst inklusive energi på 2,1 % fra 2. kvartal 2014 til 2. kvartal 2015.

Registrert arbeidsledighet har sunket fra 3,6 % i 1. kvartal til 3,3, % i 2. kvartal. Nå er det imidlertid kommet signaler fra arbeidsgiverne om redusert tilsetting i tiden framover.