Fiskeriministerens nye ordning for vekst innenfor oppdrettsnæringen mangler ambisjoner
Å ta i bruk nye områder for lukkede anlegg, på land eller til havs, for å øke produksjonen i oppdrettsnæringen løser ikke næringens største utfordringer.
Dødeligheten blant oppdrettsfisk er fortsatt altfor høy. Næringen trenger sterke insentiver for å premiere helsefremmende arbeid. Fiskehelse og -velferd må inn som kriterier for vekst for å få en bærekraftig næring, sier leder i Akvaveterinærenes forening Aoife Westgård.
I disse dager arrangeres Aqua Nor 2021 i Trondheim, havbruksnæringens viktigste møteplass for akvateknologi og forskning. Fiskeri- og sjømatminister, Odd Emil Ingebrigtsen, lanserte i dag forslaget om å etablere en ny tillatelsesordning for oppdrett i nye områder på land og til havs med ny teknologi. Igjen er ikke fiskehelse og -velferd nevnt med ett ord.
I regjeringens havbruksstrategi som ble lagt frem i begynnelsen av juli ble det proklamert at «Bedre fiskehelse- og fiskevelferd blir avgjørende for å lykkes. Vi vil se nærmere på om insentivene for oppdretterne kan økes».
I tillegg til at over 50 millioner oppdrettsfisk og like mange rensefisk dør hvert år i norsk oppdrett, viser de siste tallene fra Veterinærinstituttet at så mye som 100 millioner individer døde i smoltfasen og dødeligheten har økt dramatisk siden 2011 (lenke til Veterinærinstituttets tall)
Veterinærforeningen har lenge ment at det er på høy tid å inkludere fiskehelse og -velferd som kriterier for å regulere fremtidig vekst i næringen og heller premiere oppdrettere som får gode resultater på fiskehelse og -velferd.
Veterinærforeningen oppfordrer fiskeri- og sjømatministeren til å iverksette tiltak for å styrke fiskehelsen.
Lukket teknologi er allerede blitt grundig premiert, det er nå på tide med et betydelig løft for hovedaktøren selv - fisken. For at visjonene om bærekraftig produksjon skal kunne omsettes til virkelighet må oppdrettere som prioriterer fiskens helse og velferd belønnes, sier Aoife Westgård.