Akademikernes tariffoppgjør i Rikslønnsnemnda i dag
– Avtalen vår er det beste verktøyet for at staten skal kunne sikre seg høyt utdannede – som er avgjørende for å levere gode tjenester til befolkningen, sier Kari Tønnessen Nordli, leder for Akademikerne stat.
Torsdag behandles Akademikernes og Unios hovedtariffavtale i staten i Rikslønnsnemnda, etter at vårens streik ble stoppet med tvungen lønnsnemnd.
Vi går inn i nemnda med en sterk tro på at vi får medhold. Vår avtale har fungert veldig godt, ikke bare for våre medlemmer, men også for virksomhetene. Skal staten levere på den kvaliteten som forventes, trenger de dyktige folk, sier Tønnessen Nordli.
Akademikerne gikk til streik etter at staten i lønnsoppgjøret satte et ultimatum om at det kun skal være én tariffavtale i staten, og dermed forsøkte å frata høyt utdannede det lønnssystemet Akademikerne har hatt i nærmere ti år.
Må konkurrere om høyt utdannede
Akademikernes og Unios avtale innebærer at lønnsforhandlingene skjer i virksomhetene, og er et system som gjør at lønn kan brukes aktivt som virkemiddel for å sikre den kompetansen man trenger lokalt.
Høy utdannelse må lønnes seg også i staten. I dag sliter mange virksomheter med å beholde og rekruttere denne gruppen, og lønnsgapet til privat sektor øker. Vårt lønnssystem bidrar til at staten i større grad kan konkurrere om arbeidskraften, sier Tønnessen Nordli.
Angrep på forhandlingsretten
Tønnessen Nordli er klar på at dersom Akademikerne skulle tape saken, vil det være et direkte angrep på organisasjonsfriheten og forhandlingsretten.
Staten «honoreres» for å sette ultimatum ved oppstart av forhandlingene og avvente avgjørelse i Rikslønnsnemnda. Som direktør for arbeidsgiverforeningen Spekter har uttalt: En seier til staten vil være «en gavepakke til arbeidsgivere».
Kjennelsen er forventet en gang i etterkant av behandlingen av LOs sak i nemnda 15. november. LO valgte å gå inn i frivillig lønnsnemnd etter årets oppgjør.
For veterinærer som jobber i staten, og som er medlemmer av Veterinærforeningen, har avtalen ført til en langt bedre lønnsutvikling i perioden etter 2016 sammenliknet med situasjonen frem til 2016. Flere veterinærer har derfor også blitt værende i statlige stillinger. For befolkningen har dette blant annet ført til bedre mattrygghet, og økt beredskap for sykdommer som smitter fra dyr til mennesker, sier Andreas Håland juridisk rådgiver i Veterinærforeningen og representant i Akademikerne stat.
Veterinærforeningen er bekymret for at denne utviklingen reverseres dersom Rikslønnsnemnda dømmer Akademikerne inn på tilbudet staten har gitt til alle hovedsammenslutningene. Veterinærforeningen er imidlertid svært fornøyd med Akademikerne sitt arbeid i denne saken, hvor hver stein er snudd for å verne om medlemmenes interesser, fortsetter Håland
Det er satt av hele dagen til behandling av saken hos Rikslønnsnemnda, og er åpen for publikum. Saken streames også fra Rikslønnsnemndas nettsider.