Akademikerne og staten kom i dag til enighet om årets lønnsoppgjør etter hjelp fra Riksmekleren. Partene har landet på samme ramme som konkurranseutsatt industri, også kalt frontfaget. Deler av dette er allerede gitt i form av ettervirkninger av fjorårets lønnsoppgjør og annen lønnsutvikling. Oppgjøret i år innebærer at 0,45 prosent av Akademikernes lønnsmasse skal fordeles gjennom lokale, kollektive forhandlinger i den enkelte virksomhet.

Meklingen har gitt resultater både i form av noe økonomi og forbedringer i og tydeliggjøringer i enkelte avtalepunkter, sier Anders Kvam, leder av Akademikerne stat.

– Det er begrenset med økonomi i år, men det er et lokalt handlingsrom. Selv med et moderat økonomisk utkomme, er det viktig at tillitsvalgte har en dialog med arbeidsgivere basert på lokale behov og at de blir enige om hvordan forhandlingsprosessen kan gjennomføres på en enkel måte. Avtaleteksten er justert slik at det er økt fokus på å finne lokale hensiktsmessige løsninger på hvordan lokale forhandlinger gjennomføres, utdyper Kvam.

I kommunal sektor vil forhandlingene foregå lokalt som tidligere, men vil også her selvsagt være preget av koronasituasjonen. Lønnsutviklingen for ledere og ansatte i kapittel 3 og 5 følger frontfagets ramme i år.


Klima- og miljøkompetansen skal styrkes

Veterinærforeningens krav om lokale virkemidler til arbeid med bærekraft, klima og miljøspørsmål på tvers av statlige virksomheter ble innfridd.

Marit Forbord, leder av forhandlingsutvalget for ansatte veterinærer, sier hun er fornøyd med at dette kom inn.

Staten må redusere eget klimaavtrykk og etterspørre klimavennlige løsninger. Skal statlige virksomheter lykkes må de bygge opp økt kompetanse, og dette er det nå lagt til rette for. Vi vil informere våre tillitsvalgte om hvordan de på best mulig måte kan bidra inn i dette arbeidet. Tillitsvalgte og ledere på den enkelte arbeidsplass må jobbe sammen for å finne de gode løsningene, sier Marit Forbord.