Det har den siste tiden vært mye oppmerksomhet rundt NRKs avsløringer av dårlig dyrevelferd i norske grisefjøs. Veterinærforeningen understreker at norske bønder flest er glade i dyra sine og ønsker å ha best mulig dyrevelferd. Det er selvsagt helt uakseptabelt med slik dårlig dyrevelferd som avsløres i NRKs reportasje.

Bonden har ansvaret for at dyrevelferden tilfredsstiller gjeldende krav. Der dette svikter er det Mattilsynets oppgave å sikre god dyrevelferd i tråd med regelverket. Dette er en vanskelig oppgave og ulike toneangivende aktører har ulikt syn på hvordan og når det er riktig at Mattilsynet griper inn. Riksrevisjonen mener Mattilsynet trenger å gripe inn raskere. Rettsvesenet har på sin side i flere tilfeller ment at Mattilsynet har vært for streng i sin virkemiddelbruk.

Det jobber mange veterinærer i Mattilsynet. De har valgt å studere veterinærmedisin og å jobbe i Mattilsynet, fordi de er opptatt av dyrs helse og velferd, og de ønsker å gjøre en forskjell. Hver dag står de på for dyrevelferd og dyrehelse. Flere av de tilfellene av dårlig dyrevelferd som avdekkes i NRKs reportasjer er kjent av veterinærinspektørene i Mattilsynet, men manglende ressurser hindrer ofte tilstrekkelig oppfølging. Veterinærene må ta umulige valg mellom hvilke av de alvorlige dyrevelferdssakene det er ressurser til å følge opp.

Økte ressurser for å sikre god dyrevelferd

Det er positivt at folk flest har blitt mer bevisst og opptatt av dyrs helse og velferd, men dette må også gjenspeiles i et tydelig lovverk og prioritering av midler til forvaltningen som skal sikre god dyrevelferd. Veterinærforeningen har lenge ropt et varsko om utviklingen og ressurssituasjonen i Mattilsynet. Siden Mattilsynets opprettelse i 2004 har samtlige regjeringer kuttet i Mattilsynets budsjetter. Kuttene har fortsatt med 1-2 % i året selv etter at Stortingets vedtak om 10% effektiviseringskutt ble oppnådd i 2006.

Kuttene har gjort det umulig for Mattilsynet å utvikle og opprette gode nok kontrollverktøy og tilsyns- og analysesystemer samtidig med et tilstrekkelig tilsyn og en effektiv saksbehandling. Dette har særlig gått ut over dyrevelferdsarbeidet.  Kuttene resulterer også i tap av viktig veterinærkompetanse som er helt nødvendig i dyrehelsearbeidet. Hver eneste krone som kuttes i Mattilsynets budsjetter påvirker det enkelte dyrs velferd.

Veterinærforeningen har ved flere anledninger påpekt et behov for 100 mill. i ekstra bevilgninger til digital utvikling og satsing i Mattilsynet. Dette er nødvendig hvis det skal kunne etableres både gode digitale systemer for kontroll og saksbehandling, men også for nye rapporterings- og analysesystemer. I tillegg har veterinærforeningen påpekt et akutt behov for minst 20 nye veterinærstillinger innen dyrevelferd.