Veterinærforeningen er svært glad for å se at målrettet og kontinuerlig overvåkning og forebygging opprettholder den gode dyrehelsen i Norge. Veterinærene bidrar sterkt inn i dette arbeidet og for å opprettholde den gode dyrehelsen er vi avhengig av at det er tilgang på veterinærtjenester hele døgnet i hele landet, sier president Torill Moseng i Veterinærforeningen.

Rapporten baserer seg på data fra andre rapporter som Veterinærinstituttet utgir, data fra prøver som Veterinærinstituttet mottar, offentlige data og data fra andre organisasjoner som innhenter dyrehelsedata.
 

Veterinærforeningen vil særlig nevne DyreId som det ledende selskapet innen registrering og merking av hund og katt. DyreID er i gang med innsamling av diagnosedata fra landets dyreklinikker og vi har store forventinger til dette arbeidet, sier Torill Moseng.

Veterinærene er sentrale aktører i datafangst av dyrehelsedata og for oss er det viktig å understreke at både eierskap til og deling av data trenger avklaring.

Dyrehelserapporten viser at friske dyr gir mindre antibiotikabruk, god dyrevelferd, en mer bærekraftig husdyrproduksjon og påvirker dyreeiernes omdømme positivt. Likevel er det fremdeles utfordring med sykdommer i noen husdyrproduksjoner. Korte kommunikasjonslinjer og personlige faglige relasjoner bidrar til høy grad av tillit mellom organisasjoner og myndigheter, hvilket er en stor fordel både i overvåking og bekjempelse av sykdommer

Blant smådyr er dyrehelsen generelt god, men også her finnes det unntak og forbedringspotensial, særlig innen avl. Når det avles på utseende og ikke på funksjon fører det til helseplager og redusert livskvalitet for flere hunde- og katteraser, som f.eks. avl på kort snute som gir pustebesvær. Veterinærforeningen mener fortsatt at forskrift om avl og forskriftsfestet obligatorisk ID- merking av disse artene er nødvendig.

Det er et økende fokus på sykdommer hos viltlevende dyr, både nasjonalt og internasjonalt siden disse kan være en trussel ikke bare for husdyrproduksjon, men også for folkehelsen i Norge. I 2020 ble blant annet høypatogent fugleinfluensavirus (HPAI H5N8) påvist for første gang i Norge. Det er også økt fokus på skrantesjuke (CWD, Chronic Wasting Disease) som ble påvist for første gang i 2016 og som kan få store konsekvenser for tamrein og sau. Økning i villsvinstammen i Norge gir også et øket trusselbilde for smittsomme dyresykdommer og zoonoser. Lenke til Veterinærforeningens meninger om skrantesjuke-situasjonen. (PDF, 43KB)

Overvåke og forebygge

Norge har få alvorlige smittsomme dyresykdommer både på grunn av målrettede overvåkningsprogrammer og strenge regler for import av levende dyr. For å kunne ha en forutseende beredskap må man ha tilgang på gode data. Det genereres allerede mye data fra næringen og det offentlige, men det må bedre samhandling til slik at deling av dataene bli mer effektivt og vi få bedre datakvalitet.

God biosikkerhet er den mest effektive måten å forebygge smitte på. Dette bidrar veterinærene til ved å a gode rutiner på håndhygiene og bruk av rene klær og gode smittevernrutiner. Veterinærinstituttet vil i løpet av 2021 sende rundt en spørreundersøkelse til alle veterinærer for å få en oversikt over hvordan biosikkerhet etterleves i de ulike husdyrproduksjonene og hvor biosikkerheten eventuelt kan forbedres.

Vi må fortsatt jobbe for å bedre dyrehelsen

I april 2021 trådte den nye dyrehelseforordningen i kraft i EU. Veterinærforeningen har sammen med Veterinærinstituttet, Mattilsynet, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tine, Nortura, Animalia og Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund utarbeidet et utkast til ny nasjonal dyrehelsestrategi. Målet er å videreføre den gode dyrehelsen og gjøre forbedringer der det er mulig. Lenke til utkastet som ble overlevert til Landbruks- og matdepartementet i februar 2021.

Sentralt for den gode dyrehelsen står den døgnkontinuerlige tilstedeværelsen av praktiserende veterinærer i hele landet. Til dette trenger vi forutsigbare og øremerkede stimuleringstilskudd til næringsfattige områder i tillegg til regionale vikarordninger som kan bidra til at unge veterinærer rekrutteres til alle områder i landet. Samtidig må vi fortsette den gode samhandling mellom veterinærer, myndigheter, dyreeiere, forvaltnings- og forskningsinstitusjoner, sier Moseng

Dyrehelseforordningens krav om jevnlige veterinærbesøk i alle dyrebesetninger er en viktig forutsetning som ligger i grunnen for dette.