Høringssvaret ble utarbeidet av Akvaveterinærenes forening (AVF) med påfølgende styrebehandling i Veterinærforeningens sentralstyre.

Veterinærforeningen støtter at det blir presisert at fiskehelsepersonell (veterinær eller fiskehelsebiolog) har det kliniske ansvaret ved behandling av fisk. Det er likevel viktig å få presisert i egne regelverk, hva som er veterinærens eller fiskehelsebiologens ansvar, og hva som er oppdretters ansvar. Vi mener det er særlig viktig å få presisert og konkretisert slike bestemmelser om medhjelper i Dyrehelsepersonelloven.

Veterinærforeningen mener at det nye forslaget om hvordan lakselustelling skal foregå ikke er tilstrekkelig gjennomarbeidet og dokumentert. Veterinærforeningen har flere innspill til hvordan tellemetoden kan bli mer enhetlig, bl.a. ved å forskriftsfeste at all lus som faller av i lusetellingskaret også skal inngå i beregningen av gjennomsnittet for merden.

Veterinærforeningen mener også at bruk av rensefisk som behandlingsmetode, ikke skal holdes utenfor forskriften. Hvis fiskehelsepersonell skal ha det kliniske ansvaret for behandling av fisk og rensefisk brukes som en av behandlingsmetodene, så må de også nevnes i luseforskriften. Videre defineres resistens som mangelfull behandlingseffekt som skyldes at deler av, eller hele den aktuelle lakseluspopulasjonen, har nedsatt følsomhet for den behandlingen som benyttes. Ettersom behandling defineres som både medikamentelle og ikke-medikamentelle metoder oppfatter vi det slik at resistens mot ikke-medikamentelle metoder nå er tatt inn i forskriften.

Vi er spesielt fornøyde med at det stilles krav til oppdrettere om å arbeide forebyggende og føre-var for å unngå resistensutvikling mot ikke-medikamentelle metoder, og mener dette vil være et fremtidsrettet tiltak i den nye forskriften, sier konstituert leder i Akvaveterinærenes forening Aoife Westgård.

Lenke til detaljert høringsuttalelse.