På møtet deltok Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse og Elin Rodum Agdestein som var svært interessert i å høre om hvordan Veterinærforeningen mener at veterinærdekningen kan sikres.

For at man i næringssvake områder skal kunne ha en tilfredsstillende veterinærdekning, både på dagtid og utenom arbeidstid, er det nødvendig med stimuleringstilskudd. Veterinærforeningen mener at stimuleringstilskuddet må økes og at størrelsen må være forutsigbar fra år til år. I tillegg bør det inneholde et beløp til kompetanseheving og rekruttering for vaktdeltakere i hvert vaktdistrikt.

Videre mener Veterinærforeningen at det må opprettes et regionalt vikarsystem som vil hjelpe kommunene til en forutsigbar tilgang på veterinærer og gjøre det lettere for unge veterinærer å etablere seg i distriktene.

Generalsekretær Marie Modal informerte om Veterinærforeningens høringssvar til NOU 2020:12 om distriktsnæringer, der vi støtter tanken om å etablere flere regionale trainee-ordninger som et rekrutteringstiltak. Dette kan bidra til å fase inn nyutdannede i eksisterende fagmiljøer. For veterinærers del vil et slikt trainee- program typisk kunne være i regi av statsforvalternes landbruksavdelinger som allerede fordeler de øremerkede kommunale stimuleringsmidlene til veterinærdekning.

Under møtet ble det også stilt spørsmål til om det utdannes nok veterinærer. President Torill Moseng informerte representantene om at det er svært lav arbeidsledighet blant veterinærer og at nyutdannede ikke har noe problem med å få jobb. Flere kommuner får ikke dekket veterinærbehovet og derfor er det gledelig at det i fjor kom på plass 20 ekstra studieplasser ved NMBU Veterinærhøgskolen.

Bærekraftig animalsk matproduksjon- til lands og til vanns

President Torill Moseng tok også opp at god fiskehelse og -velferd er viktig for bærekraft. I tillegg påpekte hun at forvaltningssystemet må forenkles.

Også for landdyr gjelder at god dyrehelse og -velferd er viktig for bærekraft. Det er også viktig å redusere antibiotikabruk og ressursbruk, og bedre utnyttelse av beiteressursene for bedre bærekraft.

Til slutt informerte Moseng om at spriket mellom knappe ressurser og økt behov for oppfølging av flere dyrevelferdssaker blitt større. Mattilsynet trenger minimum 20 nye stillinger dedikert til dyrevelferdssaker. De knappe ressursene har også gått på bekostning av digitalisering og Veterinærforeningen mener Mattilsynets årlige bevilgninger må økes varig med 100 mill. for å sikre tilstrekkelig digital utviklingskraft.