Større behov for veterinærtjenester kombinert med strabasiøse arbeidsforhold og lite tilfredsstillende økonomiske vilkår i klinisk praksis, har presset fram kollapsen vi nå ser flere steder.

Vi kan ikke ha det slik. Flere bønder har måttet avlive melkeku og sau fordi de ikke har fått den behandlingene de trenger. Jeg har selv sendt en ku til hasteslakt i håp om at den ikke skulle få feber før den kom til slakteriet. Personlig er angstnivået for at noe skal skje, rimelig høyt nå. Vi er forbanna på kommunen som ikke har klart å finne en løsning, sier melkebonde og leder i Osterøy Bondelag, Asgeir Presttun.

I et brev til Landbruksdirektoratet beskriver Osterøy kommune den dramatiske situasjonen og ber om hjelp.

Nå haster det med tiltak

– Vi kan ikke vente på den etterspurte fullstendige gjennomgangen av veterinærordningene som ikke engang er påbegynt. Hvis dyr som lider skal få nødvendig hjelp må stimuleringstilskuddene til kommunene økes og det må opprettes vikarstillinger og trainee-programmer. Dette har Veterinærforeningen tidligere spilt inn til Landbruks- og matdepartementet, men dette må skje nå, sier president i Veterinærforeningen, Bjørnar W. Jakobsen.

Hurdalsplattformens ambisiøse mål om styrking av veterinærtjenestene blir et innholdsløst utsagn hvis ikke Borchs departement våkner opp og tar tak. Uansett hvilken ramme man havner på i jordbruksforhandlingene, hjelper det lite når dyr blir syke uten at veterinær er tilgjengelig.

Ensidig fokus på ønsket om å flytte ansvaret for veterinærtjenester til kommunene i kombinasjon med manglende interesse og nødvendig lovverk har ført veterinær-Norge helt ut av kurs.

Veterinærforeningen har foreslått tiltak, men det er Stortinget og Landbruks- og matdepartementet som må rydde opp.