Kinolon-gruppen av antibiotika utgjøres i hovedsak av fluorokinoloner (f.eks. enrofloxacin og ciprofloxacin). Ulike mekanismer forårsaker kinolonresistens. En av årsakene kan være mutasjoner i bakteriens DNA som fører til endringer i målmolekylet til kinolonene, slik at kinolonene ikke lenger klarer å binde seg til disse. Denne typen resistens er ikke overførbar til andre bakterier. Såkalte plasmidbåren kinolonresistens er imidlertid overførbar, og fører til redusert følsomhet for kinoloner. Det er flere forskjellige gener som kan være plasmidmedierte og årsak til redusert følsomhet for kinoloner.

Forekomst og utbredelse

Humant ses et betydelig nivå av fluorokinolonresistens, både internasjonalt og i Norge. Den nasjonale forekomsten har økt jevnt siden år 2000, og i 2017 viste 18 % og 12,5 % av E. coli fra hhv. blodbaneinfeksjoner og urin nedsatt følsomhet for ciprofloxasin. Generelt er det en lav forekomst av kinolonresistens hos E. coli fra dyr i Norge. Forekomsten av kinolonresistens hos E. coli fra dyr i andre europeiske land er varierende, men svært høy i enkelte av landene (over 80 prosent).

Fjørfe (kalkun og kylling) er internasjonalt assosiert med høy forekomst av kinolonresistente E. coli, men også andre dyr og mennesker kan være bærere av bakterier med slik resistens. Bakterien skilles ut med avføring og smitter oralt ved inntak av forurenset vann, fôr eller mat.

Konsekvenser for dyr

Både dyr og mennesker kan ha kinolonresistente tarmbakterier som en del av normalfloraen i tarmen uten at de blir syke. Infeksjoner med fluorokinolonresistente bakterier kan være vanskelige å behandle som følge av at det finnes få antibiotika til bruk for dyr.

Relasjoner til folkehelse

Det er særlig plasmidbåren fluorokinolonresistens som er viktig å overvåke hos dyr, på grunn av et større potensiale for spredning.