Veterinærforeningen har sendt inn innspill til Landbruks- og matdepartementet om dyrevelferd hos landdyr og sendt egne innspill om dyrevelferd hos akvatiske dyr til Nærings- og fiskeridepartementet.

Innspillene er omfattende og kan oppsummeres slik:

  • Tiltak spilt inn for bedre dyrevelferd hos kjæledyr omfatter
    • Obligatorisk ID-merking
    • Obligatorisk forsikring
    • Avl på kjæledyr
  • Tiltak spilt inn for bedre dyrevelferd hos produksjonsdyr omfatter
    • Etablering av flere dyrevelferdsordninger for flere produksjonsdyr.
    • Satsing på forskning og utvikling av observerbare dyrevelferdsindikatorer må styrkes og intensiveres.
    • Det enkelte dyrs velferd må balanseres mot risiko for smittsomme sykdommer, dyrehelse og folkehelse.
    • Utvikling av incentivordninger og avgiftssystemer som bidrar til at prisen til forbruker på produkter fra dyr med best dyrevelferd blir lavere enn for produkter med lavere dyrevelferd.
    • Etablere en ordning der alle kommuner oppretter særskilte veterinære stillinger som koordinerer og veileder husdyrprodusentene om dyrehelse og dyrevelferd.
    • Gode, observerbare og forskningsbaserte dyrevelferdsindikatorer må utvikles og tas i bruk for alle dyreslag. Innsamlede data fra dyrevelferdsbesøk bør brukes aktivt sammen med tilgjengelige produksjonsdata.
  • Tiltak spilt inn for bedre dyrevelferd hos akvatiske dyr omfatter
  • Endringer i annet lovverk: God og akseptabel dyrevelferd på fisk er en forutsetning for en bærekraftig produksjon, og vi foreslår derfor at dette synliggjøres i Akvakulturloven ved at dyrevelferd nevnes spesielt som en del av bærekraftformålet.
  • Dødelighet må inn som en sentral faktor for produksjonsregulering. På den måten vil god fiskevelferd belønnes og skape sterke økonomiske insentiver for å redusere dødeligheten.
  • Ikke medikamentelle metoder må reguleres på lik linje med medikamentelle metoder.

Andre innspill:

  • Veterinærdekning: Tilfredsstillende veterinærdekning, både i distriktene og i mer sentrale strøk er en absolutt forutsetning for å ivareta dyrevelferd i alt dyrehold.
  • Mattilsynets oppfølging av dyrevelferdsarbeidet: Det har over lang tid vært store utfordringer med kapasiteten til å følge opp dyrevelferdsarbeidet på en tilstrekkelig måte. Det er både behov for økte økonomiske og personellmessige ressurser. Se på lovverket om det er mulighet for å sette ut oppgaver til privatpraktiserende veterinærer som Mattilsynet gjør i dag (for eksempel attestering av hester).
  • Nødhjelp og hjelpeplikt: Veterinærenes nødhjelpsplikt er ikke omtalt i dyrevelferdsloven. Denne pliktens omfang bør utdypes og ses i sammenheng med dyrevelferdsloven.
  • Det er behov for å endre forskrifter og lage nye forskrifter på en rekke områder:
  • Forskrift om kunstig sædoverføring: Vi foreslår en full gjennomgang av denne forskriften
  • Dyrvernnemdene: De er nevnt i dyrevelferdloven §30 og administreres gjennom en instruks som sist ble endret i 2020. Siden den gang har oppgavene blitt redusert og det vil være nødvendig med full gjennomgang av dyrevernnemndenes eksistens og eventuelle rolle i tilsynsarbeidet.
  • Transport og klima i relasjon til dyrevelferd som bærekraftsmål
  • Forsøksdyr og 3Rsenter
  • Ansvarlig departementer: Veterinærforeningen mener at det i en stortingsmelding må drøftes om det kan være hensiktsmessig, og til dyrenes beste, at det overordnede ansvaret for forvaltning av dyrevelferden flyttes til et næringsnøytralt departement.

Lenke til fullversjonen av Veterinærforeningens innspill til stortingsmeldingen om dyrevelferd.