Hovedlønnsoppgjøret i staten er i gang
- Lønnsoppgjøret må bidra til at staten kan konkurrere med privat sektor om viktig kompetanse, sier leder i Akademikerne stat, Kari Tønnessen Nordli.
Lønnsforskjellene mellom høyt utdannede i staten og privat sektor har passert 30 prosent for enkelte grupper, og med fjorårets oppgjør økte forskjellene. Halvparten av Akademikernes medlemmer i staten vurderer nå å slutte i jobben og lønn er den viktigste årsaken, viser en fersk undersøkelse.
Staten skal levere gode velferdstjenester og er viktig for den økonomiske utviklingen og trygghet i hverdagen. Vi ser i dag at mange statlige virksomheter strever med å beholde erfarne medarbeidere og tappes for kompetanse. Dette bør også bekymre staten, sier Nordli.
Akademikerne krever at lønns- og forhandlingssystemet i staten bidrar til å løse virksomhetenes behov for dyktige folk med høy kompetanse.
- Lønnsforhandlingene må brukes som et verktøy til å holde på ansatte med høyere utdanning. Lykkes virksomhetene, vil de redusere konsulentbruk som er erstatning for faste ansatte i samme slengen, sier Nordli.
Årets oppgjør er et hovedoppgjør, det betyr at hele hovedtariffavtalen er gjenstand for forhandling. Akademikerne vil kreve enkelte endringer i avtalen, og disse vil konkretiseres på et senere tidspunkt.
Veterinærforeningen forventer en klar reallønnsvekst i statlig sektor. Det er på tide at våre over 600 medlemmer i statenprioriteres, sier veterinær Gudrun Seeberg Boge, tillitsvalgt på Legemiddelverket og representant for Veterinærforeningen i forhandlingene i Akademikerne Stat.
Lenke til Akademikernes krav til hovedtariffoppgjøret 2022