Line har doktorgrad i veterinærmedisin og europeisk feltepidemiologiutdanning (EPIET) og er avdelingsdirektør i FHIs avdeling for smittevern og beredskap. Hun leder utbruddsgruppen ved Folkehelseinstituttet, og har under koronaviruspandemien hatt en fremtredende rolle.

I utbruddsgruppen er det mange svært dyktige kolleger som jevnlig har vært tilgjengelig for media. Medieinteressen for koronautbruddet har vært veldig stor. Det begynte forsiktig i desember og pågangen fra aviser, radio og tv har økt ettersom epidemien har vokst i omfang. Sentrale myndighetspersoner og talspersoner fra FHI har svart på deres spørsmål. Vi har dyktige medarbeidere som hjelper til med å lage kunnskapsgrunnlag og som driver med rådgivning både via mediene og nettinformasjonen som regjeringen og FHI har utarbeidet. Smittevernrådgivningen skjer også gjennom veiledere som vi publiserer på FHI.no.

God smittesituasjon

Det er viktig å være åpne og transparente og formidle både hva vi vet og ikke vet om pandemien. Det er innført tiltak som i stor grad virker inn på folks hverdag. For at rådene skal bli best mulig etterlevd, må vi formidle tydelig hva vi står overfor og hvordan situasjonen er ut fra et smittevernsynspunkt både i Norge og resten av verden. Kommunikasjonen må være tydelig slik at budskapet treffer slik at det skapes god tillit mellom myndighetene og befolkningen. Det har vært stor oppslutning om rådene som har vært formidlet og en god dugnadsånd blant folk flest med å følge dem. Resultatet er at vi har en mye bedre smittesituasjon enn vi fryktet da virusutbruddet slo til med full kraft.

Vi kan ikke lene oss tilbake

Vi kan ikke lene oss tilbake og tro at pandemien er over. Vi må være forberedt på at den kommer til å vare en god stund og at vi må leve med smitteverntiltak fremover. Vi vil fortløpende gjøre smittevernfaglige vurderinger av tiltak, respons og publiserer disse jevnlig i våre risikovurderinger. Nå dreies responsen fra befolkningsrettede tiltak som tar sikte på å distansere alle fra alle for å hindre smitte, og over til mer målrettede tiltak med økt testing og forsterket overvåkning. Slik kan vi identifisere de som er smitteførende og sette dem i isolasjon for å unngå smitte til andre.

Viktig ballast

Den brede biologiske bakgrunnen og epidemiologiske kunnskapen jeg har fått gjennom veterinærstudiet, i tillegg til doktorgrad i veterinærmedisin og en europeisk feltepidemiologiutdanning (EPIET), har vært viktig i arbeidet med beredskap og utbrudd som jeg har jobbet med siden jeg begynte på FHI. I 2001 ble det utlyst en stilling i FHI på feltet zoonoser og næringsmiddelbårne infeksjoner. Jeg var akkurat ferdig med en doktorgrad på Veterinærhøgskolen som omhandlet disse fagfeltene. Jeg søkte og fikk stillingen, sier Line, som kan fortelle at dette er en meget spennende og interessant arbeidsplass med mange dyktige medarbeidere med ulik faglig bakgrunn.


Dette er kortversjonen av et intervju som i sin helhet blir publisert i Norsk veterinærtidsskrift nr. 4/2020.

Tekst og foto: Trond Schieldrop