Norsk landdyrehelse fortsatt i verdenstoppen
Dyrehelserapporten 2021 som ble lansert 27. april 2022 av Veterinærinstituttet viser at landdyrehelsen i Norge fortsatt er blant en av verdens beste.
Veterinærforeningen er svært glad for å se at den målrettede og kontinuerlige overvåkning og forebygging, gjør at norsk landdyrehelse fortsatt er i verdenstoppen. En stor takk til veterinærene som bidrar sterkt i dette arbeidet. Det er svært viktig at myndigheten legger til rette for tilgang til veterinærtjenester i hele landet, hele døgnet for å opprettholde den gode landdyrehelsen i Norge, sier president Bjørnar W. Jakobsen i Veterinærforeningen.
God landdyrehelse betyr bedre dyrevelferd, bedre økonomisk avkastning for bonden og mindre unødvendige klimautslipp. Det er altså lønnsomt å redusere sykdomsforekomst hos dyr.
Målrettet forebygging og overvåkning i tillegg til den gode samhandlingen mellom husdyrnæringen, praktiserende veterinærer, myndigheter, forskningsinstitusjoner og forvaltningsstøtteinstitusjoner over flere år har bidratt til å holde på den gode landdyrehelsen i Norge.
Godt smittevern er viktig
Selv om vi har god landdyrehelse i Norge, skal vi ikke hvile på laurbærene. Pandemien har vist oss hvor alvorlige konsekvenser det kan ha når sykdommer smitter fra dyr til mennesker. Derfor er det i år også viet et eget kapittel til smittevern i dyrehelserapporten.
Godt smittevern er den mest effektive måten å forebygge spredning av dyresykdommer på. I norsk landbruk er det generelt gode systemer for smittevern og veterinærer og andre som kommer i kontakt med dyr har gode rutiner for håndhygiene, rengjøring av utstyr, klær og støvler mellom besøk på ulike gårder.
Undersøkelse om smittevernrutiner
I 2021 gjennomførte Veterinærinstituttet en undersøkelse blant veterinærer og andre yrkesgrupper som jevnlig besøker husdyrholdere, for å se på hvordan ulike smitteverntiltak oppleves og etterleves. Veterinærforeningen har bidratt aktivt med å formidle undersøkelsen til sine medlemmer. Undersøkelsen viste at det både oppleves at smittevernnivå i ulike typer husdyrhold er svært forskjellig og at den enkeltes smittevernrutiner varierer. Flest rutiner er til stede i fjørfe- og svinebesetninger, og i stor grad i storfebesetninger, mens de i hestebesetninger oppleves som nærmest fraværende.
Undersøkelsen viste også at de fleste mener smittevern er viktig og at de etterstreber godt smittevern i sitt arbeid, men at det kan variere hvor godt det etterleves avhengig av om smittevernrutiner er på plass på gården eller ikke.
Høypatogen fugelinfluensa
Alvorlige smittsomme sykdommer er sjeldne hos alle dyreslag i Norge, men i 2021 ble det for første gang påvist høypatogen aviær influensa i fjørfehold i Norge.
– Utbruddet var svært alvorlig og kunne ha rammet norsk matforsyning. Takket være gode rutiner og godt samarbeid mellom Mattilsynet, Veterinærinstituttet, berørte produsenter, husdyrnæringen, praktiserende veterinærer, Folkehelseinstituttet, Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og lokale myndigheter, ble utbruddet slått ned, sier Jakobsen.
Selv om alvorlige, smittsomme sykdommer er sjeldne i Norge er det likevel andre sykdommer som kan ha betydning for enkelte besetninger. Noen av de viktigste er oppsummert i rapporten for hvert dyreslag.
Datagrunnlag og rapportering
Gode data er en vesentlig forutsetning for god beredskap. Det er fortsatt et forbedringspotensiale når det gjelder innrapportering av data, både om sykdommer og legemiddelbruk. I tillegg til krav om rapportering av listeførte alvorlige smittsomme sykdommer (A- og B-sykdommer), som skal rapporteres umiddelbart, er det også krav om rapportering av såkalte C-sykdommer. Her har praktiserende veterinærer og private laboratorier et særskilt ansvar. Når det gjelder rapportering av legemiddelbruk er det også et potensiale for bedre rapportering for at data skal være representative nok.