Tøff og krevende mekling er endelig i havn
Etter en lang og krevende mekling, nesten 18 timer på overtid, ble Akademikerne enige med staten om årets lønnsoppgjør.
Akademikerne har fått gjennomslag for flere viktige forhandlingspunkter som vil komme medlemmene våre til gode. Likevel skulle vi ønsket at staten viste større vilje til å imøtekomme våre økonomiske forventninger. I et år hvor norsk økonomi går godt og hvor den rekordlave ledigheten gjør at staten har store problemer med å rekruttere og beholde akademisk kompetanse. Jeg tror ikke årets oppgjør vil gjøre at staten klarer å bremse kompetanseflukten fra offentlig til privat sektor, sier Gudrun Seeberg Boge, nestleder i DNV-A, leder for Akademikerne ved Legemiddelverket og representant for Veterinærforeningen i forhandlingene i Akademikerne Stat.
Årets lønnsoppgjør er et hovedoppgjør der man i tillegg til lønn også forhandler hele avtalen med staten. Den nye hovedtariffavtalen er felles med Unio og strekker seg til 1. mai 2024. Sammen representerer Akademikerne og Unio om lag 75 000 ansatte og avtalen blir nå den største i staten.
Avtalen innebærer en økonomisk ramme på 3,84 prosent. Dette innebærer at 2,46 prosent fordeles i sin helhet til virksomhetene og blir gjenstand for lokale, kollektive forhandlinger med virkning fra 1. mai i år.
– Vi har over tid sett at lønnsgapet til privat sektor øker. Dette har gjort det vanskelig å holde på nødvendig kompetanse, skapt større behov for å leie inn konsulenter og gjort det mer krevende for statlige etater å løse oppgaver for fellesskapet. Oppgjøret er et skritt i riktig retning, og jeg er tilfreds med at vi har fått gjennomslag for en mer smidig bruk av frontfagsmodellen, sier Kari Tønnessen Nordli, leder Akademikerne Stat.
Stillingskoden veterinær
Veterinærforeningen har i flere år spilt inn kravet om å få tilbake stillingskoden veterinær som kan brukes av alle medlemmene i statlige virksomheter. I tillegg har vi i år spilt inn et ønske om en overveterinærkode som kan brukes tilsvarende overlegekode. Andre profesjoner som psykologene, legene og tannlegene har slike stillingskoder, mens våre ble fjernet for veterinærene da Mattilsynet ble dannet i 2004.
– Selv om vi håpet at vi ville få de nye stillingskodene allerede i årets oppgjør, møtte vi stor forståelse for kravet vårt i meklingen og er fornøyde med at Akademikerne fikk gjennomslag for at det skulle nedsettes en arbeidsgruppe som skal gjennomgå dagens stillingskodesystem, sier Gudrun Seeberg Boge.
Arbeidsgruppen skal ferdigstille arbeidet innen 1. februar 2024, og skal blant annet harmonisere profesjonkodene for de ulike profesjonsutdanningene.
– Vi føler oss derfor trygge på at veterinærenes interesser blir ivaretatt i dette arbeidet og har en klar forventning om at arbeidet vil resultere i stillingskoder som alle veterinærer i staten kan bruke. Med dette får veterinærer i statlig sektor en synlig anerkjennelse for betydningen av sin mangeårig medisinske utdannelse innen dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet. Veterinærforeningen har jobbet hardt for dette over lang tid og dette blir et løft, særlig for de mange veterinærene som jobber i Mattilsynet, sier Gudrun Seeberg Boge videre.