Covid-19, nylige utbrudd av høypatogen fugleinfluensa, gjentatte utbrudd av matbåren smitte og forekomsten av MRSA i norsk svineproduksjon har minnet oss på hvor tett sykdom hos dyr og mennesker henger sammen.

Veterinærenes kunnskap om patologi, mikrobiologi, parasittologi, epidemiologi, strålevern, antibiotikaresistens og zoonoser (sykdommer som smitter mellom dyr og mennesker) er eksempler på fagfelt av stor betydning for folkehelse og veterinærene er helt sentrale på disse arbeidsområdene.

Veterinærforeningen har spilt inn følgende:

  • Veterinærer må i større grad involveres i lokalt beredskapsarbeid der beredskapsplaner må legge til rette for tenking og koordinering på tvers av sektorer og fagdisipliner i krisesituasjoner.
  • Veterinærer kan bidra til å forsterke folkehelsearbeidet i kommuner og fylkeskommuner. Veterinærer hadde tidligere og kan igjen ta ansvar for mange viktige kommunale oppgaver innen miljørettet helsevern (for eksempel kommunal forvaltning av vannkvalitet, strålevern, inneklima m.v.).
  • Ny kunnskap og innovasjon når det gjelder
    • Å bli enda mindre avhengig av antibiotika til både dyr og mennesker
    • Hvordan moderne industrifremstilt og ultraprosessert mat påvirker både den fysiske og psykiske folkehelsen
    • Bruk av eksisterende vaksiner og annen immunterapi
    • Sikker og riktig bruk av genteknologi og genredigering
  • Sirkulærøkonomi og nye tanker om bruk av for eksempel avfall som fôrressurs krever ny kunnskap, innovasjon og ikke minst regelverksutvikling.
  • Revidering av dyrehelsepersonelloven er også viktig for folkehelsen:
    • Det må føres tilsyn med kommunene om at de oppfyller sin lovpålagte plikt om å sørge for tilfredsstillende tilgang på veterinærtjenester.
    • Innskjerping og avklaring av medhjelperbegrepet for å sikre at administrering av antibiotika til matproduserende dyr bare skjer under veterinær kontroll.

Du kan lese hele høringsuttalelsen her