Enighet i forhandlingene om pensjonsregler for ansatte med særaldersgrenser
Akademikerne og de øvrige partene på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden ble i dag enige med regjeringen om pensjonsregler for ansatte med særaldersgrenser født 1963 og senere.
For Akademikernes medlemmer gjelder avtalen tannleger som er ansatt i kommuner og fylkeskommuner med særaldersgrense 65 år, i tillegg til medlemmer i forsvaret med særaldersgrense 60 år.
Disse skal tjene opp pensjon i påslagsmodellen på samme måte som øvrige ansatte i offentlig sektor. Men de som går av tidlig på grunn av særaldersgrense får kortere opptjening i påslagsordningen. Forhandlingene har avklart tilleggsytelser til ansatte med særaldersgrense, kalt tidligpensjon og særalderspåslag.
Forhandlingene med arbeids- og inkluderingsdepartementet startet før sommeren og bakgrunnen er avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor, som ble inngått mellom partene i mars 2018.
Hovedelementet i avtalen er at ansatte med særaldersgrense 60 år mottar et livsvarig tillegg (særalderspåslag) fra fylte 67 år på 7,7 % av sluttlønn. For ansatte med særaldersgrense 65 år gis det et livsvarig tillegg (særalderspåslag) på 5,8 % av sluttlønn.
Krevende forhandlinger
Det har vært svært krevende for partene å finne løsninger som støtter opp under arbeidslinja, det vil si ønsket om at flere arbeidstakere står lenger i jobb, i tillegg til å sikre ansatte med særaldersgrenser en tilstrekkelig kompensasjon for en krevende arbeidssituasjon. Det forteller Akademikernes forhandlingsledelse Kari Tønnessen Nordli og Tonje Leborg.
Akademikerne mener likevel at enigheten gir en langsiktig og forutsigbar løsning for tjenestepensjonen til arbeidstakere med særaldergrenser.
Både tidligpensjon og særalderspåslaget avkortes mot inntekt etter nærmere regler. Selv om avkortingsreglene er strengere enn Akademikerne ønsket, gir løsningen arbeidstakere mulighet og uttelling for å stå lengre i arbeidslivet, noe som har vært et viktig poeng for Akademikerne i prosessen. Nivået på særalderspensjonen er også tilstrekkelig godt, innenfor et stramt økonomisk handlingsrom.