Uavhengig av manglende veterinærdekning i et nabodistrikt har imidlertid dyrehelsepersonell en særlig plikt til å utøve nødhjelp i nødssituasjoner jf. Dyrehelsepersonelloven § 14. Denne plikten er knyttet til veterinærer som person, uavhengig av vaktområder og avtaler med kommunen.

I lys av mangelen på veterinærdekning har flere av våre medlemmer uttrykt frustrasjon knyttet til nødhjelpsplikten, både om når den gjelder og hvor langt den rekker. På bakgrunn av dette har vi i foreningen forsøkt å klargjøre betydningen av nødhjelpsbestemmelsen for våre medlemmer.

Spesielt har vi fått spørsmål om man må yte nødhjelp utenfor eget vaktområde når nabodistriktet mangler veterinærer. Dersom man blir bedt om å yte nødhjelp i annet vaktområde mens man er på vakt i eget vaktområde vil man ha en «gyldig grunn» for å nekte å yte akutthjelp i annet vaktområde. Man har med andre ord ingen forpliktelser overfor et annet vaktdistrikt enn det man har inngått vaktavtale med når man utfører tjenesten. Veterinæren må da likevel sette dyreeier i kontakt med annen veterinær for at nødhjelpsplikten skal være oppfylt. Dersom veterinæren blir kontaktet når han ikke er på vakt i eget vaktdistrikt gjelder derimot nødhjelpsplikten også utenfor egen hjemkommune.

Vedlagt følger et informasjonsskriv som tar for seg de praktisk viktigste spørsmålene om veterinærens plikt til å yte nødhjelp. Målet er at du som medlem i større grad enn tidligere får forståelse for egne plikter og rettigheter i forbindelse med nødhjelpsplikten.

Lenke til Veterinærforeningens skriv om nødhjelpspliktens innhold og rekkevidde (PDF, 185KB)

Veterinærforeningen vil i nærmeste fremtid sende forespørsel til Mattilsynet om hvordan de som tilsynsmyndighet vil forvalte avveininger mellom nødhjelpsplikt og manglende veterinærer på vakt.

Etter at denne saken ble publisert har Veterinærforeningen sendt spørsmål til Mattilsynet angående vår tolkning og fått støtte for dette. Lenke til nyhetssak om svaret fra Mattilsynet.