Veterinærforeningen har lenge ment at noe av grunnen har vært for dårlige arbeidsvilkår og næringsgrunnlag for veterinærer og at de må sikres trygge rammevilkår til en akseptabel pris samt et faglig fellesskap. Vi vet at studenter og nyutdannede gjerne vil reise ut i landet og arbeide i produksjonsdyrpraksis, men det er den utfordrende arbeidssituasjonen med stort ansvar, lange reiser, få kolleger og stadig dårligere lønnsomhet som hindrer dem i å etablere seg. Dette må vi gjøre noe med og det koster penger, sier president Bente Akselsen i Veterinærforeningen

I august 2022 nedsatte Landbruks- og matdepartementet en arbeidsgruppe med oppdrag om å gjennomgå status og utfordringer knyttet til tilgangen på veterinærtjenester i Norge, med spesielt fokus på veterinærtjenester til dyr i landbruket.

Utfordringene er sammensatte

I rapporten har arbeidsgruppen sett på utfordringen som er svært sammensatte.
Det er mangel på veterinærer i Norge og det er en trend at flere velger stillinger i klinikker med ordnet arbeidstid og faglig og kollegialt felleskap. Færre og mer spredte husdyrbruk fører til et redusert behov for praktiserende veterinærer på dagtid, men gjør også at det blir en uakseptabel vaktbelastning på veterinærene utenom arbeidstid. Utfordringene er ikke regionspesifikke, men er størst i områder med lange reiseavstander og få husdyrbesetninger. Rapporten gir et godt fakta- og historikkgrunnlag, og Veterinærforeningen har i vesentlig grad bidratt til dette.

Vi må likevel understreke det uheldige i at arbeidsgruppens mandat var avgrenset til å behandle utfordringer med tilgang på veterinærer i produksjonsdyrpraksis. Praktiserende veterinærer i Norge er kjennetegnet ved at de lokalt tilbyr sine tjenester til alle dyreslag, noe de også er pålagt når de har vakt i kommunal regi og det er derfor ikke i tråd med virkeligheten å utelate en viktig del av næringsgrunnlaget og behovet.

Veterinærforeningen mener det må være en fornuftig fordeling av vakt mellom produksjonsdyr, hest og smådyr, slik at alle er tilstrekkelig dekket av vaktberedskap. Seljord Veterinærkontor er et godt eksempel på at man kan få det til. Klinikken har ti ansatte veterinærer som betjener syv kommuner, selv om det kun er næringsgrunnlag for halvparten. Kjæledyr er en viktig del av næringsgrunnlaget for klinikken. Flere suksesshistorier fra andre steder i landet er tatt med i rapporten og kan tjene som inspirasjon for andre som må løse utfordringer med vakten.

Det er ikke slik at én løsning passer for alle, og siden utfordringene er så sammensatte, gjør det det også vanskelig å finne en enkel løsning. Vi er likevel svært glade for denne rapporten som gir oss et godt faktagrunnlag og flere mulige løsninger på veterinærkrisen i Norge, sier Bente Akselsen.

Flere tiltak for å løse tilgang på veterinærtjenester

Rapporten gir en overordnet vurdering av hvilke tiltak som antas å kunne gjennomføres innenfor eksisterende budsjettrammer og hvilke som antas å utløse økte kostnader og kreve økte budsjettrammer.

Arbeidsgruppen har sett på følgende mulig tiltak:

  • Rekrutteringstiltak, mentorordninger mv.
  • Alternative eller flere arbeidsoppgaver for veterinærene
  • Endringer i vaktområder og vaktorganisering
  • Endrete eller økte statlige tilskudd
  • Forvaltningsmessige forbedringer
  • Lovendringer

Lenke til rapporten med detaljert beskrivelse av tiltakene 

Veterinærforeningen har i sitt innspill til Statsbudsjettetne for 2023 2024 allerede spilt inn en rekke av tiltakene som er nevnt i rapporten.

Lenke til Veterinærforeningens innspill til Statsbudsjettet 2023
Lenke til Veterinærforeningens innspill til Statsbudsjettet 2024

Veterinærforeningen var representert i arbeidsgruppen ved Ellef Blakstad. Gruppen besto videre av representanter fra Kommunesektorens organisasjon, NMBU, Norges Bondelag, Norges Bonde- og Småbrukarlag, Landbruksdirektoratet og statsforvalterembetene.