Mattilsynets oppfølging og tilsyn med fiskehelsepersonell fra 2023

Vi har tidligere sendt ut informasjon som vi har mottatt fra Mattilsynet, hvor de informerer om at Mattilsynet vil igangsette oppfølging og tilsyn med fiskehelsepersonell. Veterinærforeningen og AVF har hatt møte med Mattilsynet for å innhente mer informasjon og ble informert om at det nå er opprettet en egen interregional gruppe i Mattilsynet som skal håndtere tilsyn med dyrehelsepersonell, og at dette tilsynet vil foregå kontinuerlig. Veterinærforeningen ser positivt på at det er opprettet en egen gruppe, fordi den vil bidra til å sikre mer enhetlig tilsyn innenfor akvaområdet.

Hva blir vektlagt under tilsyn

Det vil særlig bli lagt vekt på tre ting i tilsynene med fiskehelsepersonell:

• Ikke-medikamentelle metoder (IMM)
• Legemiddelbruk
• Journalføring

I tillegg vil Mattilsynet også se på attester og utstedelser, brønnbåter, helsekontroller og vurdere fjerninspeksjon.

Lenke til informasjon fra Mattilsynet

Hvordan vil tilsynet bli gjennomført?

Tilsynet vil være kontinuerlig fra 2023.

IMM og legemidler: saker velges ut fra prioritering av hendelser.

Dyrehelsepersonell utgjør en viktig brikke når det kommer til velferd og behandling hos dyr. Ansvaret deles med flere aktører og derfor vil Mattilsynet også følge opp oppdretter, brønnbåtrederier, utstyrsleverandør og metodeutvikler. Mattilsynet gjennomfører altså helthetlige og risikobaserte tilsyn, hvor bedre velferd skal stå i sentrum.

Tilsynsbesøkene velges ut fra en nasjonal prioritering over hendelsesmeldinger. Det behøver ikke være begått regelbrudd, men situasjoner som Mattilsynet vil se nærmere på.

Dødeligheten for Norsk oppdrettslaks er høy. Forvaltningsstøtten til Mattilsynet peker på IMM som en vesentlig årsak til den høye dødeligheten. Legemidler er fremdeles i bruk, og nye har kommet til. Behandlinger med IMM og/eller legemidler etter innmeldt velferdsmessige hendelser blir prioritert.

3 hovedpunkter er viktige og må sees i sammenheng med regelverket:

• God praksis og aktsomhet
• Fiskevelferd, resistens, trygg mat og miljø
• Delegasjon av oppgaver ikke ansvar

Reaksjonsformer fra Mattilsynet

Målet er ikke å straffe eller sanksjonere mot dyrehelsepersonell som ikke følger regelverket, men det skal gis veiledning og tydeliggjøre grensene for forsvarlig dyrehelsepersonellvirksomhet. I første omgang vil Mattilsynet bruke reaksjonsmidler som vedtak og eventuelt advarsel

Råd fra AVF og Veterinærforeningen

Veterinærforeningen vil gjøre oppmerksom på følgende:

Hovedregelen er at bruk av en metode utover det den er dokumentert for er ikke lov. Er ikke metoden testet ut for den aktuelle bruken den skal ha i praksis, må bruken avvente uttesting og dokumentasjon.

Hovedregelen er at bruk av en metode utover det den er dokumentert for er ikke lov. Er ikke metoden testet ut for den aktuelle bruken den skal ha i praksis, må bruken avvente uttesting og dokumentasjon.

Før behandling forskrives ved utprøving av en ny metode for å skaffe dokumentasjon for de velferdsmessige konsekvensene, må dyrehelsepersonell forsikre seg om at forsøksdyrforvaltningen har godkjent forsøket/utprøvingen. Dette må journalføres. Spørsmål om uttesting og belastningsgrad av nye metoder kan sendes til Forsøksdyrforvaltning eller Metodegruppen i Mattilsynet.

• forsoksdyr@mattilsynet.no
• Nye.metoder@mattilsynet.no

Handlingsrom ved IMM

IMM anses som belastende og krever derfor ekstra varsomhet og aktsomhet ved forskrivning. Det finnes et handlingsrom for dyrehelsepersonell for å gå utover det som er dokumentert. Forutsetningen for at dyrehelsepersonell kan bevege seg utover det som er dokumentert er at det skjer i tråd med rammene av forsvarlig dyrehelsepersonell virksomhet. Forsvarlighetskravet skjerpes når dyrehelsepersonell benytter seg av handlingsrommet.

Det må foreligge en risikovurdering av den dokumenterte metoden som viser at endringen fra brukerhåndbok ikke har vesentlig betydning for fiskens velferd. Det vil her være snakk om mindre avvik fra en brukerveiledning. Det vil sjeldent være innenfor forsvarlig dyrehelsepersonell virksomhet å avvike fra kritiske parametere for spyletrykk og temperatur.

Velger en å gå utover brukerveiledning skal en grundig faglig redegjørelse utarbeides og journalføres. Når dyrehelsepersonell går utover det dokumenterte og bruker sitt faglige skjønn, står de alene om ansvaret for behandlingen.

• Legemidler: regelverket er fragmentert og må tolkes i hvert tilfelle. Spesielt bør man ha kontroll på tilbakeholdelsestider.
• Journalsystem: Vi anbefaler at den enkelte veterinær bruker et journalsystem med automatisk endringslogg. All muntlig rådgivning og telefonsamtaler skal også logges. Se Forskrift om journal for dyrehelsepersonell.

Vedrørende §20 i Akvakulturdriftsforskriften

Når dyrehelsepersonell bruker handlingsrommet ved IMM trenger de ikke å melde inn til Mattilsynet etter § 20 akvakulturdriftsforskriften. § 20 er hjemlet i dyrevelferdsloven § 8 som retter seg mot dyreholder og den som omsetter og markedsfører nye metoder og utstyr. Dyrehelsepersonell er ikke omfattet av disse bestemmelsene direkte. Erfaringer fra en behandling hvor en avviker fra brukerhåndbok kan brukes som et grunnlag for videre uttesting av metoden, for å fremskaffe dokumentasjon om de velferdsmessige konsekvensene. Dyreholder og den som omsetter eller markedsfører nye metoder vil da være ansvarlige for videre uttesting og evt innmelding til Mattilsynet eller søknad til forsøksdyrforvaltningen. DHP kan melde inn utprøvinger etter § 20, men det gjøres på vegne av oppdretter/dyreholder/utstyrsleverandør som da vil være ansvarlig.

Mattilsynets veiledningsmateriell:

• Veileder om DPH og IMM
• Veileder om forsvarlig forskrivning og bruk av legemidler
• Veileder journalforskriften
• Veileder om nye regler for bruk av legemidler til dyr
• Kravspesifikasjon fra Mattilsynet knyttet til tilsyn (PDF, 119KB)

I tillegg har Mattilsynet også opprettet en egen nettside for legemidler til fisk, hvor også generelle relevante lover som påvirker fiskehelsepersonell ligger.

Andre viktige lover og forskrifter

Lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell er det viktigste lovgrunnlaget for veterinær virksomhet. Det er spesielt §§ 12, 23 og 24 som er aktuelle i forbindelse med tilsynsprosjektet.

Lov om dyrevelferd er relevant, se særlig §§ 3 og 9 om dyrenes egenverdi og om forsvarlig medisinsk behandling.

Forskrift om journal for dyrehelsepersonell er den viktigste for skriften som det er fornuftig å ha satt seg inn i.

Vi vil anbefale at alle som driver praksis innen fiskehelseområdet leser gjennom både de aktuelle lovparagrafer, forskrifter og veilederne som vi viser til, og vurderer dette opp mot egne rutiner. Dersom du mener at rutinene dine kan være mangelfulle i forhold til det som kreves i regelverket, vil vi anbefale at du setter i gang tiltak for å rette på dette, og at du kan henvise til disse tiltakene dersom du får tilsyn.

Den norske veterinærforening har både faglige- og juridiske rådgivere som gjerne bistår medlemmer, så ikke nøl med å ta kontakt!

Mottatt 4. juli 2023

Det interregionale teamet for oppfølging av DHP – akva har fått en henvendelse med følgende problemstilling:

Tidligere har Mattilsynet akseptert bruk av beredskapslagre for medisinfôr. Nå står følgende i regelverket EU 2019/4: Artikkel 16, Foreskrivning:

En veterinærresept på medisinfôr skal bare utstedes etter at en veterinær har foretatt en klinisk undersøkelse eller andre egnede vurderinger av helsetilstanden til dyret eller gruppen av dyr, og bare for en diagnostisert sykdom.

Setningen synes å stride mot rekvirering til beredskap. Hvordan vurderes dette nå etter nye regler for legemidler til dyr?

Gruppens vurdering:

Et av de viktigste formålene til medisinfôrforordningen er å bekjempe resistens. Etter vår vurdering vil beredskapslager av medisinfôr være i strid med regelverket. Vi viser til følgende fra Veileder medisinfôr (mattilsynet.no):

Medisinfôr kan ikke utleveres til dyreholder uten at det foreligger resept. Medisinfôrforskriften Jf. forordning (EU) 4/2019 art. 16 angir regler om forskrivning. I samme artikkel står det at

en veterinærresept på medisinfôr skal bare utstedes etter at en veterinær har foretatt en klinisk undersøkelse eller andre egnede vurderinger av helsetilstanden til dyret eller gruppen av dyr. Altså resepten kan kun brukes til den fiskegruppen som er undersøkt og behandlingen er foreskrevet til.

Resepter for antimikrobielle legemidler har en gyldighetsperiode på 5 dager Jf. forordning (EU) 2019/6 art 105 nr. 10.

I art. 17 står det at medisinfôret må bare brukes til de dyrene det er beregnet for dvs. de dyrene resepten gjelder for og for den ene behandlingen resepten omfatter. Bruker/dyreholder må sikre at medisinfôr ikke gis til andre dyr enn de dyr som er omfattet av resepten. Medisinfôr må lagres og utfôres slik at det ikke kan kontaminere annet fôr eller gis til dyr som ikke er omfattet av resepten.

Vi mener disse kravene taler for at akvakulturanlegg ikke kan ha beredskapslager med medisinfôr. Videre så viser vi til kravene som stilles til medisinfôrprodusent som underbygger vår tolkning av regelverket:

Medisinfôrprodusent må ha rutiner for å sjekke

• om forskriver innehar tillatelse til forskriving
• at de nødvendige opplysninger er gitt (jf. forordn. 2019/4 vedlegg V) f.eks. om diagnose
• at veterinærresepten bare gjelder én behandling
• at resept på for antimikrobielle legemidler til dyr (og fisk) er gyldig i bare 5 dager og at varighet på behandlingen ikke overstiger 14 dager.

I og med at medisinfôr kan produseres for lager, dvs. det kan produseres før det foreligger resept, så mener vi dette vil gjøre det mulig for oppdretter å få tak i medisinfôr forholdsvis hurtig uten at de selv besitter beredskapslager med medisinfôr.