Samfunnskritisk personell
Defineres dyrehelsepersonell til å ha kritisk samfunnsfunksjon?
Oppdatert 14.04. 2020, kl. 09.30
Nærings- og fiskeridepartementet har nå besluttet at veterinærer som jobber med husdyr (inkl. hest), fiskeri og havbruk nå regnes som samfunnskritiske og dermed vil få tilbud om barnehage/skole for sine barn. Såfremt det ikke er en annen forelder og/eller omsorgsperson som kan ivareta barnepassen.Du kan lese hele beslutningen her
NHO Mat og drikke og Veterinærforeningen ønsket avklaring på hvorvidt smådyrklinikker, eventuelt deler av deres virksomhet som akuttmottak, kan betraktes som en samfunnskritisk funksjon.
Svar fra Landbruks- og matdepartementet:
Aktiviteten ved smådyrklinikker, dvs. veterinærbehandling av ikke-matproduserende dyr, er ikke definert som en samfunnskritisk funksjon.
Vi har ikke fått dokumentert at dyreeiere, verken til matproduserende dyr eller til hunder og katter m.v., ikke får dekket sitt behov for veterinærhjelp.
Situasjonen per i dag tilsier etter vår vurdering ikke et behov for å definere veterinær smådyrpraksis som en samfunnskritisk funksjon.
Vaksinering av annet samfunnskritisk personell
Oppdatert 23.03. 2021
Folkehelseinstituttet skriver i sitt skriv til smittevernleger/kommuneleger 19. mars følgende når det gjelder vaksinering av annet samfunnskritisk personell:Vaksinering av annet personell enn helsepersonell
Det er så langt ikke anledning til å vaksinere annet personell eller andre yrkesgrupper enn helsepersonell og andre ansatte i helsetjenesten med pasientkontakt som oppfyller prioriteringskriteriene nevnt over. Den gjeldende prioriteringen omfatter eldre og personer med visse underliggende sykdommer, samt essensielt helsepersonell (se over).
Personer i andre samfunnskritiske yrker er ikke prioritert for vaksinasjon nå. Hvis det er personer i andre samfunnskritiske yrker som utøver helsearbeid med pasientkontakt, og i den rollen er kritisk vanskelig å erstatte, kan de prioriteres selv om de ikke er ansatt som helsepersonell. Dette gjelder for eksempel ansatte i brann og redningsetaten som fungerer som kommunens «first responders» ved akutt sykdom og personskade. Dette skal tolkes strengt og ikke brukes på alt personell som kan tenkes å bistå ved ulykker.