De profesjonsetiske retningslinjene er et sett med grunnleggende prinsipper for ”skikk og bruk” innen veterinærprofesjonen. Retningslinjene bør kunne komme til anvendelse innen alle deler av veterinær virksomhet og ikke begrense seg til forhold som gjelder arbeid i klinisk praksis.

Retningslinjene omhandler hvilke grunnleggende verdier som bør vernes, og konkretiserer hva som ansees å være god praksis innen en rekke områder. Dette er likevel ikke en altomfattende liste. Det vil kunne finnes mange forhold og etiske dilemmaer der disse retningslinjene ikke gir noen konkrete holdepunkter. Retningslinjene bør i slike tilfelle heller betraktes som en ledetråd for en etisk refleksjon og bør stimulere veterinærer til å tenke gjennom handlingsalternativer i lys av regelverket.

De profesjonsetiske retningslinjene skal verken definere hva som er faglig forsvarlig veterinær virksomhet eller gjengi alle lovbestemmelser som regulerer yrkesutøvelsen. Retningslinjene skal være en hjelp for korrekte handlinger i den moralske gråsonen der egeninteresser kan komme i konflikt med interessene til andre impliserte parter, eller der oppfyllelsen av ett etisk prinsipp samtidig medfører et brudd på et annet etisk prinsipp.

Veterinærens ansvar

For medlemmer av Den norske veterinærforening innebærer veterinærtittelen og medlemskapet forpliktelser og ansvar i tråd med det som er nedfelt i de seks grunnprinsippene. Disse omhandler forholdet til samfunnet, profesjonen, kollegaene, arbeidsplassen, klientene og dyrene.

De profesjonsetiske retningslinjene er ment å være overordnede og de utfylles av DNVs standpunktpapirer.