4 Diagnostikk og prøvetaking

Prøvetaking gjøres i henhold til standard metoder for bakteriell dyrkning og resistensbestemmelse. I tilfeller der det er mistanke om bærerstatus, se avsnitt 4.5.

God kommunikasjon og dialog med laboratoriet er viktig. Det bør etableres gode rutiner for prøvetaking, emballering og forsendelse. Det er viktig å informere laboratoriet om anamnese, prøvetakingssted og -hensikt med undersøkelsen, slik at relevant dyrkningsmetodikk anvendes.

Infeksjon forårsaket av resistente bakterier hos kjæledyr og hest bør mistenkes spesielt i følgende tilfeller:

• postoperativ sårinfeksjon
• terapisvikt under pågående behandling
• gjentakende infeksjoner
• komplisert/livstruende infeksjon
• ny infeksjon oppstått under eller like etter antibiotikabehandling
• tidligere påvist resistente bakterier (infeksjon, bærerskap)
• kontakt med kjent smittebærer
• pyodermi/urinveisinfeksjon som krever systemisk behandling

Screening for MRSA

Screening av klinisk friske kjæledyr eller hester for MRS-bærerstatus er ikke aktuelt som rutine, men kan være aktuelt i spesielle tilfeller der det er viktig å få informasjon om smittepresset i populasjonen eller på en klinikk/stall. Screening av dyr kan i tillegg være nødvendig ved sanering av MRSA-bærertilstand hos mennesker der kjæledyr/hest mistenkes å være bærer.

Screening for MRSA hos mennesker er aktuelt i spesielt definerte situasjoner. Det er for eksempel krav om screening for helsepersonell eller pasienter som har arbeidet/vært innlagt på utenlandske helseinstitusjoner siste 12 måneder, og for utvekslingsstudenter i medisin som kommer til Norge. Som et ledd i myndighetenes bekjempelsesstrategi anbefaler FHI og Mattilsynet screening for MRSA av eksponerte personer som skal i kontakt med svinebesetninger.

FHI har så langt ikke anbefalt screening av bærertilstand hos dyrehelsepersonell (utenom i forbindelse med svinehold), selv ikke i situasjoner med påvist LA-MRSA på dyreklinikk. Slik screening, spesielt der det ikke er frivillig eller anonymt, kan lede til juridiske problemer for klinikken.

Kilder:
Folkehelseinstituttet. Generelt om MRSA. Publisert 15.04.2014. https://www.fhi.no/sv/antibiotikaresistens/generelt-om-mrsa/

UiO. Mandatory MRSA screening. Publisert 14.06.2018. https://www.med.uio.no/english/studies/exchange/medicine/mrsa-screening/

Det er veterinærens ansvar å benytte seg av laboratorier med inngående kjennskap til og nødvendig utstyr for påvisning av veterinære patogener og aktuelle resistensformer.

Laboratoriet må ha utdannet/kompetent personale som kan skille mellom klinisk relevante og irrelevante resultater. To organisasjoner publiserer standarder for resistensbestemmelse, EUCAST/VetCAST (europeisk, standard basert på bakterier fra mennesker og etter hvert dyr) og CLSI (amerikansk, egen standard for bakterier fra dyr). Det anbefales å bruke laboratorier som benytter seg av standarder fra en av disse organisasjonene.

Rutinemessig resistensbestemmelse undersøker bakteriestammens fenotypiske følsomhet overfor en rekke antibiotika. Til dette formålet finnes det flere ulike metoder, hvor de vanligste er agardiffusjon/diskdiffusjon og buljongfortynning/MIC-testing.

Ved mistanke om resistens basert på fenotypisk metode, kan det utføres genotypiske undersøkelser (PCR/sekvensering) for identifisering av aktuelle resistensgener.  I enkelte tilfeller, som ved utbruddssporing, kan det være aktuelt med ytterligere molekylær karakterisering/typing av bakterieisolater (sekvensering, div. metoder).

Se om innsending av isolater til Veterinærinstituttet nedenfor.

Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium for antibiotikaresistens hos bakterier fra dyr i Norge (NRL-AMR).

Antibiotikaresistens kan være forårsaket av mange forskjellige mekanismer. For å vite hvilke mekanismer som er til stede, samt å kunne sammenlikne isolater, er det ofte behov for å karakterisere bakterieisolatene ved hjelp av genetiske metoder. Dette danner grunnlag for å hhv.:

• overvåke om ev. økning/spredning av resistensen er forårsaket av spesielle mobile genetiske elementer (f.eks. plasmider)
• identifisere ukjente utbrudd (f.eks. MRSA/MRSP i et geografisk område eller knyttet til en klinikk)
• verifisere den aktuelle resistensen/bakterien

Det anbefales derfor sterkt at følgende isolater sendes til Veterinærinstituttet slik at den nasjonale situasjonen kan overvåkes:

• Kolistinresistente Enterobacterales, Acinetobacter spp. og Pseudomonas spp.
• ESBL/AmpC beta-laktamase produserende Enterobacterales (Enterobacterales resistente mot 3. generasjons cefalosporiner) og Pseudomonas spp.
• Karbapenemaseproduserende/ karbapenemresistente Enterobacterales, Acinetobacter spp. og Pseudomonas spp.
• Vancomycinresistente Enterococcus spp. (VRE)
• Linezolidresistente Enterococcus spp. (LRE)
• Meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA)
• Meticillinresistente Staphylococcus pseudintermedius (MRSP)
• Linezolidresistente Staphylococcus spp. (LRS)
• Fluorokinolinresistente Campylobacter spp.

Ta alltid kontakt med NRL-AMR for nærmere avtale om innsendelse av isolater.

NRL-AMR kan nås på e-post: NRL-AMR@vetinst.no

Ved mistanke om bærerskap brukes selektive diagnostiske metoder som er mer sensitive enn standard dyrkningsmetoder og resistensbestemmelse. Det anbefales å svabre særlige områder på kroppen, avhengig av bakterieart og resistensform.

Ved innsendelse er det viktig å opplyse laboratoriet om at man ønsker selektiv undersøkelse for bestemte resistensformer. Bemerk at ikke alle laboratorier nødvendigvis har mulighet til eller rutiner for å gjennomføre selektive undersøkelser.

Kilder:
Jessen L. R., et al., 2018. Antibiotikavejledning til familiedyr, 2. udgave. Faggruppe Familiedyr (DDD)
Bergström K., et al., 2016. Sveriges Veterinärmedicinska Sällskaps Riktlinjer för handtering av hund- och kattpatienter med bakterier med särskild resistens.

Bergström K., et al., 2016. Sveriges Veterinärmedicinska Sällskaps Riktlinjer för handtering av hund- och kattpatienter med bakterier med särskild resistens.