Vedlegg 5. Smitteforebyggende rutiner i ambulerende hestepraksis

Last ned "Generelle smitteforebyggende rutiner" og "Hygienerutiner ved smittsom sykdom" i PDF format her  (180KB)

Praksisbilen

• Ha en ren og en uren sone i bilen - det er viktig med generelt god orden
• Ha minst et skift med rene klær og sko/støvler som man kan vaske/desinfisere ved behov
• Ha kasser/poser til å oppbevare brukt utstyr som skal vaskes, adskilt fra utstyr som skal brukes på andre staller. Særlig fokus bør være på endoskop, nese-svelgsonder, nese-brems ol.

Informasjon til stallansvarlig/hesteeier

• Mange staller har ingen spesielle rutiner når det gjelder smittevern. En viktig oppgave for veterinærer er derfor å informere om:
• Viktigheten av å ha en smittevernplan, iallfall på staller med stor trafikk av hester og personale fra andre staller, som konkurrerer, tar inn hester i trening/temming, driver avl ol.
• Viktigheten av å ha mulighet til å oppstalle syke hester adskilt fra andre hester, særlig avlshopper, unghester og konkurransehester.
• Mulighet for å bruke stallens egne klær/sko for veterinærbesøk ved mistanke om smittsom sykdom.
• Håndtering av smittefarlig avfall/materiale på en måte som ikke utgjør risiko for andre hester.

Last ned "Generelle smitteforebyggende rutiner" og "Hygienerutiner ved smittsom sykdom" i PDF format her  (180KB)

• Besøk til staller med mistanke om, eller verifiserte tilfeller av smittsom sykdom inkludert MRSA/MRSP bør legges sist på dagen.
• Gode håndvaskrutiner og hånddesinfeksjon før og etter pasientkontakt er viktigste smitteforebyggende tiltak
• Bruk engangs overtrekkstøy og engangshansker ved håndtering av hesten
• Benytt engangsutstyr om mulig
• Ta svaberprøver til dyrkning og resistensbestemmelse av alle sår med mistanke om infeksjon, vær spesielt oppmerksom på operasjonssår
• Minimer antall personer involvert i undersøkelsen og videre håndtering av hesten
• Informer dyreeier og stallansvarlig om videre håndtering (se sjekkliste under)
• Alt avfall fra undersøkelse/behandling av pasienten kastes i egen avfallspose. Bruk egen beholder for kanyler og skarpe gjenstander.

Last ned "Råd til hesteeiere – håndtering ved påvisning av MRSA infeksjon" i PDF format her  (228KB)

Forekomsten av MRSA hos mennesker, hester og andre dyr er økende i hele verden. I Norden er det heldigvis fortsatt relativt få tilfeller sammenliknet med andre land.

Hos hest er det vanligst å påvise MRSA ved sårinfeksjoner, oftest i forbindelse med operasjonssår. Smitte kan skje via direkte kontakt med smittebærer, eller ved kontakt med kontaminerte gjenstander (f. eks børster, utstyr) eller hender.
Det viktigste smitteforebyggende tiltaket er god håndhygiene!

De fleste hester blir kvitt MRSA infeksjonen i løpet av et par uker, og blir helt friske etterpå. Enkelte hester kan bli langvarige friske bærere av MRSA. Dette betyr at hester som har gjennomgått en MRSA infeksjon har noe økt risiko for å få dette igjen ved nye sårskader/operasjoner. Det er derfor viktig å informere veterinær/hesteklinikk om at hesten din har hatt MRSA infeksjon.

MRSA er en C-sykdom, og meldepliktig i Norge. Det betyr at veterinæren skal informere Mattilsynet ved påvisning. Det gis vanligvis ingen lovpålagte tiltak eller restriksjoner fra Mattilsynet ved påvisning av MRSA hos hest. Unntaket kan være hvis hesten er oppstallet i nær kontakt med produksjonsdyr (storfe, småfe eller svin). Det er allikevel slik at hester med kliniske symptomer på C-sjukdom ikke skal ha kontakt med dyr fra andre dyrehold (dyrehelseloven § 29). Det vil si at så lenge hesten viser kliniske symptomer på bærerskap av antibiotikaresistente bakterier (slik som et åpent sår med påvist MRSA) kan den ikke delta i løp, på utstillinger mm, og skal sykemeldes av veterinær frem til såret er avhelet.

Enkelte hester er bærere av antibiotikaresistente bakterier uten tegn til kliniske symptomer. Bærerskapet kan bli oppdaget ved en tilfeldighet, eller hesten kan være bærer for en kortere eller lenger periode etter gjennomgått sykdom. Det er ikke noe forbud mot at en hest som er påvist bærer av resistente bakterier kan delta på løp, utstillinger mm., så lenge den ikke viser kliniske tegn på sykdom relatert til dette. Som eier er du heller ikke forpliktet til å informere arrangør om at hesten er bærer av antibiotikaresistente bakterier. Likevel skal «enhver» vise nødvendig aktsomhet, slik at det ikke oppstår fare for utvikling eller spredning av smittsom dyresykdom, jf matloven § 19. Med andre ord må du som dyreeier opptre varsomt for å unngå spredning av sykdom.

SJEKKLISTE

• Isolér hest med mistanke/bekreftet MRSA infeksjon fra øvrige hester
• Informer alle som arbeider og besøker stallen om situasjonen
• Hvis hesten har et infisert sår: hold såret bandasjert/dekket når hesten flyttes eller mosjoneres
• Utpek bestemte personer til å håndtere hesten
• Vask og desinfiser hendene før og etter kontakt med hesten
• Bruk alltid hansker ved sårstell. Desinfisert hender før og etter bruk av hansker
• Bruk eget overtrekkstøy/frakk og egne sko/skoovertrekk ved direktekontakt med den infiserte hesten, eventuelt skifte klær etter direkte kontakt
• Bruk eget redskap og utstyr til den infiserte hesten
• Før utstyr/hesteboks brukes til andre hester/i resten av stallen skal det rengjøres og desinfiseres
• Rengjør og desinfiser steder/rom der hesten har vært, og der smitte kan ha blitt overført til miljøet
• Lag en plan for avfallshåndtering fra smittet hest (avfall spesielt etter sårstell skal håndteres separat)
• Rengjør og desinfiser personlig utstyr som brukes ved stell av den infiserte hesten. Klær skal vaskes på minst 60 °C
• Hvis du selv får sår eller byller, ta kontakt med fastlegen og fortell at du har hatt kontakt med en MRSA – infisert hest. Se også informasjonsside om MRSA fra Folkehelseinstituttet
• Kontakt veterinær for undersøkelse og prøvetaking om det er mistanke at smitte har skjedd til annen hest

Kilde:
SVA, MRSA hos häst.  https://www.sva.se/djurhalsa/djursjukdomar-a-o/mrsa-hos-hast/

Last ned "Plan for smitteforebygging og smittehåndtering på staller" i PDF format her  (226KB)

Det er lettere å forebygge smitte når man har lagt en god plan på forhånd. Her er en generell sjekkliste for å forebygge og minske smittespredning blant hestene på stallen.

Ved en god smittevernplan kan utbrudd av for eksempel kverke, virusabort, influensa, salmonella eller antibiotikaresistente bakterier begrenses til én hest eller gruppe av hester. Stallen blir også raskere fri fra eventuelle isoleringsrestriksjoner.

Sjekkliste – forebygg og minimer smittespredning på stallen

• Isolér om mulig nyankomne hester de første ukene (oppstalling og uteområde)
• Del om mulig stallen inn i mindre, adskilte enheter. Spesielt bør unghester, konkurransehester og drektige hopper oppstalles adskilt fra andre
• Det bør være tilgang på varmt vann, såpe og tørkepapir for håndvask, i tillegg til  hånddesinfeksjonsmiddel (spesielt viktig etter sårstell og kontakt med nyankomne hester)
• Tilgang på beskyttelsesklær/sko ved behov
• Regelmessig renhold av hestetransporter
• Personer som besøker stallen skal ha rene sko og klær som ikke har vært i kontakt med syke hester

Sjekkliste – tiltak ved smittsom sykdom på stallen

• Isolér syke hester umiddelbart
• Hold syke hester adskilt fra øvrige hester utendørs
• Kontakt veterinær for undersøkelse av alle syke hester (diagnose, prøvetaking, behandling og rådgiving)
• Informer alle som arbeider og besøker stallen om situasjonen
• Mål temperatur daglig på alle hestene på stallen
• Hvis mulig: utpek personer som kan stelle kun de syke hestene (og ikke ha direkte kontakt med de friske)
• Vask/desinfiser hender før og etter kontakt med syke hester, utstyr og overflater som har vært i kontakt med syke hester.
• Bruk engangshansker ved sårbehandling og medisinering (hånddesinfeksjon før og etter bruk av hansker)
• Bruk eget redskap og utstyr (møkking av boks, børster, grimer, leietau osv) kun til de syke hestene
• Skift klær og sko, eventuelt bruk overtrekkstøy/skoovertrekk i smittet stallavdeling

Etter at utbruddet er over

• Rengjør stallen. Dette inkluderer all innredning, redskap, utstyr og transport som syke hester har vært i kontakt med
• Ved behov og i samråd med veterinær: Desinfiser etter mekanisk rengjøring. Som desinfeksjonsmiddel kan brukes for eksempel Vircon-S. For at desinfeksjonsmiddelet skal ha effekt må området som skal desinfiseres først være helt rent og tørt. Treverk, sprekker og porøse flater er vanskeligere både å gjøre helt rene, og å desinfisere

Kilde:
SVA. MRSA hos häst.  https://www.sva.se/djurhalsa/djursjukdomar-a-o/mrsa-hos-hast/