Veterinærforeningens politiske standpunkter

Ingen dyr skal lide for sitt utseende eller sine gener. Derfor har Veterinærforeningen tatt et etisk standpunkt om at vi kun fremmer avl som gir sunne avkom. Vi er imot systematisk avl av hunde- og katteraser som ikke tar hensyn til dyrets helseutfordringer og arvelige sykdommer. 

Den norske veterinærforening mener:

• Ingen dyr skal lide for sitt utseende. 
• Vi oppfordrer derfor kun til avlsarbeid som fremmer god helse og funksjonalitet.
• Alle avlsdyr skal kunne parre seg og føde naturlig. 
   
• I tråd med dyrevelferdsloven utføres bare keisersnitt som følge av fødselsvansker.  Dyr man tror ikke kan føde naturlig, skal ikke parres.
• Vi anbefaler ikke kjøp eller avl på hunder eller katter som lider for sitt utseende. 
   
• Vi bruker ikke dyr med et utseende knyttet til økt risiko for sykdom i reklame, og oppmuntrer andre til å følge vårt eksempel. 

• Alle dyr av alle raser skal føle seg velkommen hos veterinær. Alle som kommer til oss skal få god behandling og faglig hjelp og veiledning, uavhengig av sykdom eller plager. 

  Den norske veterinærforening arbeider for en bevisstgjøring om lovverket og en tydeligere håndheving, som effektivt stopper usunn avl. 

  Veterinærforeningen har samarbeidet med NMBU Veterinærhøgskolen om dette standpunktet som begge stiller seg bak.

Lenke til etisk standpunkt om sunn avl på hund og katt (PDF, 118KB)

2023

• Som dyreeier er man pliktig til å sørge for godt stell og ansvarlig dyrehold. Dette gjelder også for nyfødte kattunger.
• Dersom en dyreeier velger å la katten få kattunger er det viktig å sørge for at kattungene får nye familier til riktig tid. En kattunge bør helst være hos kattemor til den er 12 uker.
• Når dyreeiere ikke klarer å hindre at katten får uønskede kattungekull og vil ha veterinær til å avlive disse bør veterinæren sterkt oppfordre dyreeier til å kastrere kattemor samtidig. Et alternativ kan være å anbefale bruk av P-piller, men DNV understreker at langvarig hormonbruk kan gi bivirkninger som økt risiko for jursvulster, livmorbetennelse og sukkersyke.

Lenke til standpunkt om avliving av uønskede kattungekull (PDF, 108KB)

Revidert 2017

• Fastmonterte innretninger som påfører dyr ubehag ved utføring av normal atferd bør være forbudt.
• Så lenge kutrener er tillatt har brukeren plikt til å følge regelverket. Tilsynsmyndigheten bør ved tilsyn ha spesielt fokus på etterlevelse av regelverket

Bakgrunn: Kutrener er en innretning av strømførende bøyler plassert over ryggen til kua i båsfjøs. Når kua bøyer ryggen for å gjøre fra seg, er hensikten at hun skal ta et skritt tilbake for å unngå strøm, og plassere avføringa bak båskanten.

Regelverket omhandler plassering av kutrener i forhold til kua, og når den ikke skal brukes

Lenke til standpunkt om bruk av kutrener i båsfjøs (PDF, 104KB)

Revidert, september 2018

• Mange hunder er plaget med redsel og angst på nyttårsaften og ved transport med fly eller bil. Det finnes flere typer medikamenter på markedet som foreskrives av veterinær til bruk under disse omstendighetene, men med forskjellige virkningsmåter.
• På nyttårsaften er det mange hunder som får beroligende midler for å hjelpe dem gjennom den skremmende opplevelsen av bråk fra fyrverkeri.
• Det er viktig at medikamentene som gis er angstdempende og ikke først og fremst beroligende.
  • Grunnen til dette er at ved å gi medikamenter som gir en beroligende effekt så demper man ikke hundens frykt eller evne til å høre det som skremmer, men man demper hundens evne til å reagere og avreagere på det som skremmer. Hunden ligger tilsynelatende rolig men opplever en like fryktfull tilstand som om den var helt våken.
  • Dette kan i verste fall gjøre at hunden blir mer engstelig for hver gang den opplever dette.
• Ved å gi medikamenter som virker angstdempende minsker man nettopp den frykten hunden har for det den hører og opplever og gjør den i bedre stand til å reagere og avreagere på en sunn måte. – Over tid vil man også kunne få en naturlig demping av frykten.
  • En vanlig bivirkning av angstdempende medikamenter er sedasjon / døsighet som kan være ønskelig nettopp på nyttårsaften.
• Den beste effekten får man hvis man kombinerer angstdempende medikamenter med bruk av feromonpreparater som DAP (Dog Appeasing Pheromone).
  • DAP finnes både som spray, diffuser og halsbånd.
  • Det finnes i tillegg treningsprogrammer (CDer – ”Sound scary”) som kan hjelpe i å trene bort frykten.
• Samme prinsipper gjelder for redsel ved transport i bil eller fly eller andre anledninger hvor hundens redsel ønskes dempet eller hvor redselen forårsaker uønsket adferd.

Lenke til standpunkt om bruk av medikamenter på redde hunder (PDF, 135KB)

Revidert 2017

Den norske veterinærforening mener:

• I sitt arbeide med hester er veterinæren avhengig av å kunne håndtere hestene på en sikker måte for hesten, veterinæren og medhjelper.
• Det er vesentlig at det under undersøkelse og behandling skapes en profesjonell ramme rundt konsultasjonen. Karenstider, diagnostiske lokalbedøvende teknikker etc. gjør at hesten ikke alltid kan sederes ved konsultasjonen. I disse tilfeller er det aktuelt å benytte tvangsmidler.
• Med tvangsmidler menes hovedsakelig brems på nesen, tvangsboks og sprangsele.
• Oppbinding av bein med tau og reimer bør unngås da det lett skaper redsel og panikk, med påfølgende skader av hesten, og eventuelt personer omkring.
• Enhver håndtering og behandling av hester skal skje på en skånsom og varsom måte til det beste for dyret, behandlende veterinær, assistent og eier.
• Mange prosedyrer kan være ubehagelige for hesten, og kan kreve hjelpemidler for at prosedyren kan utføres effektivt og sikkert.
• Dersom hesten blir urolig, og gjennomføringen av prosedyren medfører risiko for personene omkring kan brems brukes for å gjennomføre handlingen raskt og sikkert. Bremsen virker smertelindrende i seg selv og roer hesten ned. En av årsakene til det er frigjøring av endorfiner som gir en følelse av ro og velvære. Brems bør fortrinnsvis brukes på mulen, og den må brukes korrekt. Bruk av brems andre steder, slik som øret, bør unngås.
• Bruk av brems gjør at tiden man bruker på en prosedyre går ned, og hesten har lavere stressnivå etterpå.
• Sprangsele brukt korrekt er et hjelpemiddel som hindrer spark ved undersøkelse rektalt og vaginalt når tvangsboks ikke er tilgjengelig.
• Sprangsele må settes på skånsomt og korrekt slik at hesten ikke blir redd og får panikk.

Lenke til standpunkt om bruk av tvangsmidler på hest (PDF, 112KB)

Revidert, oktober 2019

Den norske veterinærforening mener:

• Alle dyr skal behandles med respekt. Mennesker har et særskilt ansvar for å hindre at dyr lider unødig. All håndtering av dyr må ta utgangspunkt i anerkjent kunnskap om dyrs smertefølelse og ulike arters adferd.
• Ved slakting skal alle dyr være bevisstløse i avlivingsøyeblikket for å unngå redsel og unødige smerter når livet avsluttes.
• Å forhindre stress, redsel, skade og smerte hos dyr skal være overordnet alle andre hensyn i forbindelse med slakting av dyr. Hvilke metoder for bedøvelse og avliving som velges må baseres på faktiske kunnskaper om de ulike artenes anatomi, fysiologi og adferd.
• Det må arbeides aktivt i internasjonale fora slik at dette blir gjort gjeldende for alle dyr som slaktes. Ved import av produkter fra andre land, bør kravet om bedøvelse før avlivning gjelde i den grad internasjonale bestemmelser gjør det mulig.

Lenke til standpunkt om etisk slakting (PDF, 105KB)

2015

Den norske veterinærforening mener:

• Kaniner er sosiale dyr som ikke bør holdes alene uten artsfrende(r).
• Kaniner skal kunne bevege seg fritt og trygt og ikke stå i bur hele dagen. Kaniner bør få årlig helsesjekk av veterinær.
• Bor kaninene ute, skal boligen være vann- og vindtett og sikre tilstrekkelig varme om vinteren. Det må være mulighet for ekstra oppvarming på kalde dager.
• Kaniner må sikres en balansert diett, tilpasset arten og hovedsakelig bestående av høy/gress. Bakgrunn: Kaniner som naturlig vil løpe og hoppe, holdes ofte i små, trange bur. Dette, sammen med feil valg av fôr, kan føre til overvekt, tannproblemer, benskjørhet og dårlig dyrevelferd.

Lenke til standpunkt om hold av kanin (PDF, 104KB)

Revidert, august 2018

Bakgrunn

Id-merking gjør det mulig å identifisere individet sikkert ved avl, utstillinger, konkurranser og grensepasseringer. Det er et viktig tiltak for å begrense antall bortkomne hunder og forvillede katter og bidrar til forbedret dyrevelferd. Id-merking av reptiler er nødvendig for sikker identifikasjon av lovlige arter. Sikker identitetskontroll ved grensepasseringer er et sentralt ledd i å forhindre uønsket innførsel av dyr og sykdommer til landet.

Den norske veterinærforening mener:

Alle hunder, katter og reptiler bør være ID-merket og dette må være lovregulert.

Lenke til standpunkt om identitetsmerking av dyr (PDF, 100KB)

Revidert, august 2019

Bakgrunn:

• Flere og flere nordmenn adopterer og importerer hunder fra utlandet. Mange av disse er gatehunder eller oppdrettede hunder som utgis for å være gatehunder.
• Svenske tilsyn har avslørt at hunder oppdrettes i utlandet for å opprettholde et tilbud av hunder som kan utgis for å være gatehunder.
• Veterinærinstituttet sjekket i 2012 hunder importert fra Øst-Europa for smitte. Flere av disse hundene hadde ikke beskyttelse mot rabies selv om de hadde attest på at de var vaksinert. Dette tyder på at de egentlig ikke var vaksinert og på svindel med rabiesattestasjonen. Det ble i tillegg oppdaget mangelfull behandling mot revens dvergbendelorm. Både rabies og revens dvergbendelorm kan smitte mennesker og medføre alvorlig, uhelbredelig sykdom og død.

Den norske veterinærforening mener:

• Import av gatehunder og hunder som utgis for å være gatehunder til Norge fører til samtidig import av alvorlig, uhelbredelig og dødelig smitte for både mennesker og dyr.
• Oppdrett av hunder med tanke på å fremstille disse som gatehunder er kynisk svindel i vinnings hensikt. 
• Alle må slutte å importere gatehunder og hunder som utgis for å være gatehunder til Norge.
• Alle må la være å kjøpe eller adoptere gatehunder og hunder som utgis for å være gatehunder, også når de etter innførsel frambys for salg eller adopsjon i Norge.
• Gatehunder kan hjelpes mer effektivt i landet de kommer fra ved økonomisk støtte til lokale dyrevernorganisasjoner.

Lenke til standpunkt om import av gatehunder (PDF, 114KB)

2016

Bakgrunn:
Grunner til å kastrere katt er:

• For å redusere antall kattunger som ingen vil ha og som derfor blir avlivet.
• For å unngå streifing og urinmarkering.
• For å unngå skader som følge av slåsskamper (som er vanligere blant ukastrerte katter).
• For å redusere spredning av smittsomme sykdommer

Den norske veterinærforening mener:

• Katter bør i de fleste tilfeller kastreres

Alternativer til kastrering:

• Hemming av kjønnshormonproduksjon kan også oppnås ved gjentatt medikamentell behandling (f.eks p-piller). Langvarig hormonbruk gir økt risiko for alvorlige og livstruende sykdommer som jurkreft, livmorbetennelse og sukkersyke.

Lenke til standpunkt om kastrering på katt (PDF, 108KB)

Revidert, august 2019

Den norske veterinærforening mener:

• Veterinærene ønsker å påvirke helsetilstanden til hunder i retning av sunnere dyr og bedre dyrevelferd.
• En del hunderaser sliter med at de ikke lett kan føde selv og har en meget høy statistikk for keisersnitt. Dette er ikke en sunn utvikling for verken dyrehelse eller dyrevelferd.
• Tisper som har gjennomgått to keisersnitt, som følge av anatomiske eller fysiske anomalier i forbindelse med fødsel, skal ikke ha flere valper.
• Eier bør anbefales å kastrere hunden i tilknytning til det andre keisersnittet, slik at en er sikker på at den ikke blir benyttet i avl flere ganger.

Lenke til standpunkt om keisersnitt på hund (PDF, 104KB)

2015

Den norske veterinærforening mener:

En attest er en skriftlig erklæring der et forhold bevitnes og som underskrives av en person som innestår for riktigheten av innholdet i attesten. Attesten beskriver et gitt forhold utfra tilgjengelige opplysninger på et bestemt tidspunkt.

Av dyrehelsepersonellovens § 28 om Utstedelse av faglige attester og erklæringer, fremgår:

En attestutsteder må være varsom, nøyaktig og objektiv. Dokumentet skal være korrekt og bare inneholde opplysninger som er nødvendige for formålet. Dyrehelsepersonell som er inhabile etter forvaltningsloven § 6, skal ikke utstede attest eller lignende erklæring.

Nedenstående ti prinsipper bør gjelde ved utstedelse av veterinærattester:

1. Veterinæren skal bare bekrefte forhold som ligger innenfor rammen av egen kompetanse. Dette skal kunne bekreftes av veterinæren selv eller av en annen veterinær som har kjennskap til forholdet og som har kompetanse til å utstede attest i saken.
2. Veterinæren skal ikke utferdige attester om forhold hvor det kan stilles spørsmål ved veterinærens habilitet.
3. Veterinæren må ikke la kommersielle, økonomiske eller andre forhold påvirke sin nøytralitet. 
4. Attester bør skrives i enkle ordelag som er lette å forstå. 
5. Attester bør ikke inneholde ord eller uttrykk som har flere mulige betydninger eller kan misforstås. 
6. Attester bør:
   a. skrives på ett ark. Trenges det mer enn ett ark må det påses at dokumentet fremstår som en enhet som ikke kan adskilles.
   b. ha et unikt nummer eller annet kjennetegn, og utsteder (person eller virksomhet) skal beholde og arkivere en kopi av dokumentet fysisk eller elektronisk koplet til en journal.
    
7. Veterinæren bør bare signere attester som er skrevet på et språk de behersker.
8. Det må tydelig fremgå hva som er formålet med attesten og hva som er undersøkt. Ved undersøkelse av dyr må identitetsmerking undersøkes og idnummer påføres attesten. Det bør vurderes om det også skal fremgå hva som ikke er undersøkt.
9. Veterinæren bør bare signere attester i original. Hvis det er behov for en kopi kan slik kopi fremskaffes, men skal da tydelig merkes med at det er en kopi.
10. Når en attest signeres må veterinæren påse at:
    a. signaturen er leselig
    b. attesten ikke bare har signatur, men også, med tydelig og leselig skrift, utsteders navn, kvalifikasjoner og adresse, samt – hvis mulig – et stempel
    c. attesten er datert den dagen den fylles ut og signeres og, om det er påkrevet, hvor lenge attesten er gyldig
    d. ingen del av attesten er åpen eller ikke utfylt, slik at den senere kan ferdigstilles av annen person enn veterinæren som signerer. Skriv om nødvendig «uten anmerkning», «ikke undersøkt» eller liknende e. attesten ikke inneholder rettelser eller overstrykninger, annet enn de som er utført og signert av attestutsteder.

Lenke til standpunkt om prinsipper for utstedelse av veterinærattest (PDF, 122KB)

Revidert, oktober 2019

Den norske veterinærforening meiner:

• Norske husdyrprodukt skal vere fri for reststoff og vere produsert etter høge etiske normer.
• Veterinærar skal ha ei restriktiv haldning til bruk og utlevering av medisin til matproduserande husdyr. All medisinbruk skal vere basert på ein diagnose og om naudsynt vere verifisert ved prøvetaking. Norden er i ei særstilling når det gjeld antibiotikaresistens og norske veterinærar vil framleis bidra til denne gunstige situasjonen.
• Veterinæren er ansvarleg og skal vere den som set i gang all medisinbehandling av husdyr. Dersom husdyreigar skal setje i gang slik behandling, må dette berre skje etter avtale med veterinæren og blir journalført. Utlevering av medisin til påkommande tilfelle bør ikkje skje.
• I buskapar med mykje sjukdom eller høg medisinbruk bør veterinæren tilby å gje råd om førebyggjande tiltak.
• Lovverket som regulerer medisinbruken til dyr er i stadig endring. Veterinærane skal halde seg oppdaterte om og skrive ut medisin i samsvar med gjeldande reglar. Ved val av type antibiotika gjeld: ” Terapianbefalinger: Bruk av antibakterielle midler til produksjonsdyr, Nytt om legemidler, Supplement 1, april 1998” og gjeldande MRL-regelverk.
• Sjuke produksjonsdyr som lir skal ha adekvat behandling eller avlivast.

Lenke til standpunkt om medisinbruk (PDF, 114KB)

2015

Den norske veterinærforening mener:

• Det skal være artsmangfold i norsk natur. Utryddingstruede arter bør vernes.
• Bruk av utmarksbeite for husdyr og tamrein har lang tradisjon, og er av stor positiv verdi for dyrevelferden.
• Framvekst av rovviltbestandene, kombinert med fri utmarksbeiting, utgjør et stort dyrevernmessig problem.
• Dyreeier har ansvar for å ivareta dyrevelferden hos beitedyr.
• Hensynet til dyrevelferden hos beitedyrene må vektlegges ved forvaltning av rovviltbestandene.
• Det er ikke prinsipiell forskjell på beskatning av rovdyr og annet vilt, når bestandsmålene er nådd. Uttak av rovvilt skal gjøres på en dyrevernmessig akseptabel måte.
• Det må settes en grense for akseptable omfang av skader og tap på utmarksbeite. Dersom grensen overskrides, er beitet uegnet og tiltak må iverksettes. Skyldes tapet rovdyr må beitedyr og rovvilt skilles.

Lenke til standpunkt om rovvilt og beitedyr (PDF, 109KB)

2015

Veterinærforeningen mener at forebygging av lakselusinfestasjoner skal være et førende prinsipp, fremfor behandling. Driften av lokalitetene må legges opp slik at de velferdsmessige utfordringene som lakselus bidrar til minimeres. Hensiktsmessige lokaliteter og sonestruktur, samordnet brakklegging og riktig tidspunkt for utsett, m.m. er viktige faktorer for å forebygge luseproblemer på lokalitetene. Mest mulig av kontrollen med lakselus bør skje uten håndtering av fisken. Ytterligere utviklingsarbeid er nødvendig for å finne gode løsninger på dette feltet, og det må prioriteres høyt, både av næring og myndigheter.   

Behandling skal være unntaket, men Veterinærforeningen erkjenner at behandling mot lakselus vil være nødvendig også i fremtiden. I forbindelse med behandling har oppdretter ansvaret for at det foreligger tilstrekkelig behandlingskapasitet og -valg.  Veterinærens viktigste jobb er å vurdere om det er velferdsmessig forsvarlig å behandle fisken og sørge for at fiskens velferd er godt ivaretatt under behandling. Da er det viktig at veterinæren kan velge den behandlingen som er mest skånsom for fisken, og ikke er bundet til kun en eller et fåtall metoder fordi det er det oppdretter har tilgang til. Veterinærforeningen legger stor vekt på dyrevelferdsloven og fiskehelsepersonells ansvar for å jobbe for fiskens velferd. Behandlinger mot lakselus utgjør en stor velferdsrisiko, derfor er det svært viktig å først og fremst vektlegge fiskens velferd i forbindelse med behandling.   

All behandling og håndtering av fisk gir påkjenning på fisken og risiko for bivirkninger. Å fjerne termisk avlusing i dagens situasjon vil i praksis innebære mer ensidig bruk av mekanisk avlusning, og dermed sannsynligvis økt forekomst av kroniske velferdsutfordringer. Det er den totale velferdsmessige belastningen for fisken som må ligge til grunn for veterinærens vurdering angående behandling.   

God velferd gir god økonomi. Bærekraftig sjømatproduksjon er god velferd for fisken, god økonomi for næringen og god forvaltning av naturresursene som benyttes i produksjonen. Derfor må fiskevelferd få økt fokus i produksjonsplanlegging og daglig drift og i den offentlige reguleringen av næringen.     

Ikke-medikamentelle metoder (IMM) må reguleres på tilsvarende måte som legemiddelbehandling. Det må defineres kriterier for dokumentasjon ved utvikling av IMM. Veterinærforeningen mener at vi må få på plass en offentlig godkjenningsordning og bivirkningsrapportering for IMM. Dette for å sikre at tilgjengelige avlusningsmetoder tilfredsstiller velferdsmessige krav samt bidra til treffsikker oppfølging av velferd.   

Rensefisk er omfattet av dyrevelferdsloven på lik linje med laksen, og den har krav på å bli holdt i et miljø som er tilpasset dens behov. Bruken av rensefisk er problematisk i dagens situasjon hvor dødeligheten i mange anlegg er for høy. Det er viktig at det gjøres et grundig og systematisk forbedringsarbeid med rensefiskhold og -bruk i næringen, dersom rensefisk fortsatt skal benyttes. Veterinærforeningen mener at det må stilles tilsvarende krav til hold av rensefisk som det gjøres for hold av laks.

Lenke til standpunkt om velferdsmessige utfordringer knyttet til lakselus i oppdrettsnæringen (PDF, 124KB)      

2024