Kontinuerlig kompetanseheving

Kontinuerlig kompetanseheving for veterinærer kan defineres som «systematisk vedlikehold, forbedring og utvikling av kunnskaper og ferdigheter, og utvikling av de personlige kvaliteter som er nødvendig for å utføre faglig profesjonelle og tekniske oppgaver gjennom hele yrkeskarrieren». Veterinærer i Norge er gjennom Lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell, § 23, forpliktet til å «utøve forsvarlig virksomhet og skal herunder holde sine relevante faglige ferdigheter og kunnskaper ved like», samt «være bevisst egne faglige begrensninger». Den norske veterinærforening forventer at alle medlemmer sørger for nødvendig kontinuerlig kompetanseheving, og i den forbindelse overholder pkt. 3 i foreningens yrkesetiske regler: «Det er en plikt som veterinær å utøve sitt yrke samvittighetsfullt og med sakkunnskap. En veterinær skal holde sine kunnskaper ved like og søke å styrke sin faglige kompetanse». Generelt er all planlagt aktivitet som bidrar til å høyne din kompetanse en del av kompetansehevingen

Etterutdanning

«en ajourføring av kunnskaper slik at arbeidstakeren i den stilling vedkommende til enhver tid har, er i stand til å løse sine oppgaver som følge av endret innhold i arbeidet, endrede bestemmelser eller forskrifter mm» (Statens personalhåndbok 2020). 

Kurs og konferanser er strukturerte former for etterutdanning, og tilbys av en rekke aktører innen veterinærmedisin nasjonalt og internasjonalt. De siste årene er det også blitt et stadig bedre tilbud av nettbaserte kurs og webinarer. For ansatte i bedrifter er det vanlig at arbeidsgiver dekker et visst antall etterutdanningstimer per år. En godt drevet virksomhet bør ha en plan for kompetanseutvikling for ansatte. 

Andre former for kompetanseheving kan være

  • Internopplæring
  • "Journalclubs" (felles gjennomgang av aktuelle fagartikler)
  • Kasusgjennomganger
  • Forskningsprosjekter

Oppdateringer gjennom selvstudium/lesing av fagaktuelle artikler gir også faglig kompetanseheving. Det er viktig å registrere all etterutdanning, slik at dette kan dokumenteres i en CV. Husk å ta vare på kursbevis. Lag en egen plan for etterutdanning som er tilpasset ditt interesse- og arbeidsfelt. Veterinærforeningen har et eget skjema for registrering av etterutdanning.

Videreutdanning

Videreutdanning er formell ny kompetanse, der du får en tittel etter bestått eksamen. For utdanning som spesialist i veterinærmedisin i Norge, se egen side om spesialistutdanningene. I Norge er spesialist en beskyttet tittel under dyrehelsepersonelloven (§ 16), og det er Mattilsynet som utsteder godkjenning som spesialist. Per i dag er det bare den norske spesialistutdanningen som godkjennes. Har du tatt annen videreutdanning må du bruke tittelen du har fått, og du kan ikke oversette dette til å inkludere ordet "spesialist". Du kan derimot godt gi en beskrivelse av omfanget og hva utdanningen har bestått av.

Internasjonalt finnes det et utall videreutdanninger du kan ta som veterinær. Det er vanskelig både å få oversikt over tilbudene, og å sammenlikne disse. Mange av utdanningene gis som en kombinasjon av nettundervisning, samlinger og selvstudium. VetCEE (Veterinary Continuous Education in Europe) har utarbeidet et rammeverk for vurdering av videreutdanningsprogrammer, og arbeider for et felles system for vurdering av CPD (continuous professional development) i Europa.

Grovt sett regnes PhD (forskning) og Diplomat (klinisk) som de øverste og mest omfattende formene for videreutdanning. All annen videreutdanning havner på "middle tier". Det kan være stor forskjell på omfanget av disse utdanningene.

Nivåinndeling Kvalifikasjonsrammeverket
Nivå 2-4Grunnskole-Videregående
Nivå 5Fagskole
Nivå 6Høyskoleutdanning/Bachelor
Nivå 7Master/Profesjonsstudier
"Middle tier" kliniske videreutdanningerCertificate/Spesialist/Profesjonell master/Øyelyser ++
Nivå 8PhD/Diplomat
 
ECTS
"European credit transfer and accumulation system"
Definerer læringsmål og tilhørende arbeidsmengde
60 ECTS = ett års heltidsstudium = 1500-1800 arbeidstimer